Fremtidsdrømmer
Hukousystemets begrensninger og påvirkning på kinesernes liv og fremtidsutsikter
Forskningsoppgave i IKF 103 KJ
4397 ord, NLA våren 2011
Innholdsfortegnelse
“Life should be better and richer and fuller for everyone, with opportunity for each according to ability or achievement" regardless of social class or circumstances of birth.”[1]
Siden Deng Xaoping sitt inntog for over tretti år siden, har folkerepublikken Kina hatt en årlig vekstrate på 10 % i sitt BNP.[2] Dette har resultert i at Kina nå er en av verdens ledende økonomier, og trolig er det bare er et tidsspørsmål før Kina passerer USA og inntar tronen som den største økonomien i verden. Nylig ble det estimert av det internasjonale pengefondet at dette vil skje allerede i år 2016.[3] I kjølvannet av den enorme veksten følger det forventninger og drømmer blant det kinesiske folk. Dette gir seg til uttrykk gjennom en økende migrasjon hvor folk drar fra rurale områder og inn til byene for å søke lykken. Folkets forventning til den kinesiske drømmen øker i takt med Kinas raske utvikling.
Kina har ikke vært kjent for å være et land som gir sine innbyggere frie tøyler. Begrensning snarere enn frihet har vært et nøkkelord, den økonomiske utviklingen til tross. Hukousystemet har vært en av de store begrensende faktorene i så måte. I et samfunn med over 140 millioner kinesiske migranter har dette systemet hindret mange av dem i å få samme rettigheter som de fastboende i byene når det kommer til blant annet helse, utdanning, forsikringer og pensjoner.[4] Problemstillingen i oppgaven lyder som følger: Hvordan påvirker hukousystemet folk sine fremtidsdrømmer?
Oppgaven min vil dreie seg rundt hukousystemet og dets innvirkning på kinesernes liv. Begreper som migrasjon, utvikling og drømmer vil være vesentlige i oppgaven. Jeg ønsker med dette å finne sammenhenger mellom hukousystemets begrensninger satt opp mot folk sine forventninger og drømmer for framtiden. Bakgrunnsteorien i oppgaven er i stor grad basert på sosialantropologiske og samfunnsøkonomiske bøker. Før jeg videre går inn på metodedel og kildevalg vil jeg først definere noen viktige begreper i oppgaven.
Utvikling er et sammensatt begrep. Det kan brukes til å beskrive prosesser i alt fra sportslige og kulturelle prestasjoner til hvordan et land forandrer seg f. eks økonomisk. Man kan tale om både en negativ og en positiv utvikling i så måte. Samtidig kan begrepet i mange sammenhenger oppfattes subjektivt. Et individ kan ha hatt en enorm utvikling i sin personlige økonomi, mens resten av landsbyen lider under fattigdom. Et mer presist uttrykk for min oppgave er begrepet bærekraftig utvikling – ’’en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.’’[5] Dette uttrykket blir vanligvis brukt om miljøspørsmål og ressurser i et land, men i min oppgave vil dette begrepet bli knyttet til myndighetenes styring snarere enn begrensninger i miljøet. Bærekraftig utvikling i min oppgave blir da at Kina går en økonomisk prosess som er bærekraftig for hele landet. Migrasjon er et begrep som dekker både frivillig og tvungen, legal og illegal innvandring og utvandring.[6] Ordet å emigrere betyr å utvandre. Når jeg i denne oppgaven snakker om migrasjon, er det regional migrasjon det handler om. Det vil si migrasjon som foregår innad i Kina. I hovedsak dreier det seg om kinesere som flytter fra rurale til urbane områder for å søke arbeid.[7] Ordet drøm blir ofte knyttet til søvn. I min oppgave bruker jeg begrepet framtidsdrømmer. I dette uttrykket ligger det hva folk tenker, håper og tror om fremtiden. Noen kan ha realistiske drømmer, mens andre kan ha urealistiske drømmer. Den utviklingen et menneske har gått gjennom i livet sitt, vil være med å påvirke hva det tenker om livet sitt videre. En fremtidsdrøm blir altså en anskuelse av det som et menneske håper at måtte komme. [8]
Oppgaven er skrevet på bakgrunn av en feltarbeidsperiode på fem uker i folkerepublikken Kina. Metoden som ligger til grunn i forskningen er kvalitativ, da dataene i oppgaven kommer fra semistrukturerte intervjuer, både individuelle og gruppeintervjuer. Målet med feltarbeidet har vært å få et innblikk i hvordan hukousystemet påvirker kinesere og hva de tenker om fremtiden. Jeg valgte å dele spørsmålene inn i tre grupper; fortid, nåtid og fremtid. Dette for å få en helhetlig forståelse av intervjuobjektenes bakgrunn og tanker. Av intervjuobjekter valgte jeg å fokusere på kinesere i aldersgruppen 20-40 år, fordi dette er den kommende generasjonen som skal ta over Kina. Flertallet av informantene kommer opprinnelig fra rurale områder i Kina. I forhold til fremtidsdrømmer sett i lys av hukousystemet mener jeg at dette er den mest relevante samfunnsgruppen. Totalt har jeg hatt 4 intervjuer hvorav det ene intervjuet var et gruppeintervju med tre studenter. Samtlige av intervjuobjektene var opptatt av anonymitet. Dette gjorde jeg klart for dem at gjaldt for min oppgave. I selve oppgaven har jeg derfor anonymisert spesifikk alder, utdanning og bakgrunn, slik at informasjonen ikke skal kunne føres tilbake til personene.Av dilemma jeg har støtt på i min forskning, kan det nevnes at språk og kultur har vært to utfordrende faktorer. Intervjuene har foregått på engelsk, men engelskkunnskapene blant intervjuobjektene har variert stort. Språket har av den grunn vært forenklet i flere av intervjuene. For å opparbeide en ”tillitsbro” mellom meg og intervjuobjektene tillot jeg dem å stille meg spørsmål. Jeg tror at jeg gjennom å vise tålmodighet, respekt og empati fikk en bedre inngang og kulturforståelse. Samtidig har jeg vært bevisst på å stille enkle og åpne spørsmål hvor intervjuobjektet i størst mulig grad har fått snakke fritt.
Jeg tror at hukousystemet henger tett sammen med det økonomiske aspektet i det kinesiske samfunnet. Når man ser disse to elementene i en sammenheng vil det trolig gi meg noen indikasjoner på hvordan systemet påvirker folk og deres drømmer i dag. Jeg vil nå ta for meg hukousystemets historie og Kinas økonomiske utvikling siden kommunismens inntog, for så å sette dette i sammenheng med dagens samfunn og resultatene fra mitt feltarbeid.
Kineserne pleier å si at det er fortiden man ser, fordi fremtiden er skjult. Gjennom å se på fortiden, kan man si noe om nåtiden og fremtiden. Kinas utvikling de siste tretti årene har ikke vært tilfeldig. Landet har åpenbart har hatt sine grunner for å handle slik det har gjort. Mer enn noen andre land i verden er tanken om harmoni og et ’’harmonisk samfunn’’ noe som preger Kina, med en ’’kultur dominert av det konfutsianske moral- og samfunnssystem.’’ Det er tydelig at Kina skiller seg ut fra vesten med sin tankegang som ’’vektlegger harmoni, sosial ansvarlighet og måtehold.’’ ’’Et klart konfutsiansk element var forestillingen om at sosiale hierarkier var samfunnets grunnvoll.’’ Dette er selve fundamentet i kinesisk tankegang, og man kan tydelig se hvordan det påvirker Kina. På bakgrunn av sin nyere historie hvor utenlandske makter stadig trykket Kina ned, samt knivingen mellom nasjonalistpartiet og kommunistene, var det et voldsomt behov for å samle landet under ett rike da Mao Zedong i 1949 proklamerte Folkerepublikken Kina som et suverent land. Behovet for å skape harmoni og enhet i landet var skrikende, spesielt i forholdet mellom landsbygda og byene. Dette måtte gjøres på en måte som samtidig gjorde det mulig for kommunistpartiet å kontrollere de fleste sider ved individets og familiens liv. ’’En helt grunnleggende form for sosial kontroll ble derfor innført i løpet av 1950-tallet, hvor alle kinesere ble registrert i forhold til sitt hjemsted.’’ Det ble nedfelt i lovverket at man måtte forbli der man var registrert, og at man ikke kunne flytte uten spesiell tillatelse som i seg selv var veldig vanskelig å oppnå. I landsbyene var det til og med slik at man måtte ha tillatelse av landsbylederen for i det hele tatt å kunne overnatte en annen plass enn på sitt hjemsted. Basert på den russiske propiska-modellen samt røtter fra keisertiden, delte man kort og godt befolkningen inn i to kategorier; urbane og rurale innbyggere. Denne bostedsregistreringen fikk navnet hukou, og fungerte som et effektivt middel for sosial kontroll på landet og i byene. På landsbygda knyttet det bøndene til sine hjemsteder og hindret folk fra å strømme inn til urbane områder, mens i byene var arbeidsplassene i realiteten samfunn i seg selv hvor alle bevegelser ut og inn ble overvåket ved hjelp av hukou. Gjennom den strenge kontrollen ble avvik og sosiale problemer i samfunnet fort fanget opp og tatt hånd om. Dermed lyktes det for myndighetene å få Kina tilbake på et harmonisk spor.
Som et kommunistisk land valgte Kina å basere landets økonomiske system på den sovjetiske planøkonomimodellen. Opptrappingen av industrien som tok til i byene på 1950-tallet krevde enorme mengder arbeidere, dermed begynte man å se store bevegelser av mennesker fra rurale områder og inn til byene. Mange av dem dro for å unnslippe fattigdom og for å få seg jobb i de voksende statlige industriene som i hovedsak befant seg i byer og bynære områder. Dette ble fort sett på som et problem, særlig fordi byene ene og alene skulle fungere som produktive industrielle enheter. For å demme opp for en massemigrasjon til byene med stor fare for utvikling av slumområder innførte kommunistpartiet en jordreform. Samtidig med innføringen av dette kollektivbruket ble hukousystemet satt i verk. Det skulle ’’binde bøndene til deres landsbyer og dermed sikre sosial orden og en stabil jordbruksproduksjon.’’ Hukousystemet virket som en effektiv stopper for migrasjon fra land til by, men ’’sementerte også de forskjellene som allerede eksisterte’’ mellom rurale og urbane områder. I perioden 1952-1978 hadde Kina en gjennomsnittlig industrivekst på 11 % pr. år, og var ikke lengre avhengig av utlandet for å klare seg. Men disse tallene skjulte også utfordringene i landet. Det var ingen konkurranse i landet, så denne økonomimodellen utviklet ikke landet slik den burde. Industrien tjente ikke mer penger selv om den produserte mer. Prisene var de samme hele tiden uansett. Alle hadde lik lønn, alle var like. Folk var lykkelige med tanke på at de tjente likt, men det førte også til at folk ikke jobbet hardt, fordi en ikke kunne tjene mer penger enn andre.
Allerede i 1964 tok Deng Xiaoping til orde for modernisering og økonomiske reformer, men det var først etter Mao Zedongs død i 1976 at muligheten bød seg. ’’Det spiller ingen rolle om katten er svart eller hvit, så lenge den fanger mus,’’ uttalte Xiaoping i 1962. Skulle veksten fortsette, kunne ikke Kina lenger være under økonomisk og kulturell isolasjon fra verden. ’’Reformistenes program stod fram som en klar utfordring til det politiske, økonomiske og sosiale program som hele Folkerepublikken var bygd på.’’ Fra å være et land hvor det var delt fattigdom på et nivå der alle i prinsippet – og langt på vei i realiteten – fikk dekket sine grunnleggende behov, mente Xiaoping at noen måtte bli rike først, slik at de andre etter hvert kunne følge med inn i velstanden. Sakte men sikkert innførte Xiaoping en markedsøkonomi i Kina som åpnet opp for handel blant annet med de kapitalistiske nabolandene Japan og Sør-Korea. Samtidig holdt han også fast ved en streng autoritær politisk linje som slo ned på alt av revolusjonære krefter som kunne true den kinesiske harmonien.
En vesentlig del av kinesisk religion handler om de to motstridende grunnkreftene yin og yang som utfyller hverandre i en høyere enhet. På en lignende materiell måte kan man si at Xiaoping og Jiang Zemin førte sammen kommunisme og kapitalisme. Hvis man ser for seg Kina som en bil, er kapitalismen drivstoffet som skaper fremgang for kommunismen, alt sammen forent i en kapitalistisk planøkonomi. Samtidig har denne enheten skapt store ulikheter. Mens over 90 % av innbyggerne bodde på landsbygda i 1949, bor i dag mer enn 50 % av innbyggerne i byer. Kapitalismen har ført til at en liten gruppe mennesker på rundt 3 % er blitt svært rike. ’’Hvis forskjellene blir for store, kan folket ty til revolusjon. Kinas problem kan fort bli at 1-2 % av befolkningen plutselig innehar 70 % av landets økonomiske ressurser.’’ Riktignok har Kina løftet over 200 millioner mennesker ut av fattigdom siden markedsøkonomien ble innført, men samtidig har kløften mellom fattig og rik bare økt. Ofte blir økonomiske ulikheter innen et samfunn målt i en såkalt GINI-indeks. Jo nærmere null indeksen er, jo bedre er fordelingen av økonomiske ressurser i et land. I dag overstiger ulikhetene i Kina USAs. Regionalt i Kina kan man kan dra en skillelinje mellom øst og vest basert på hvor markedet er i sterkest vekst. GDP-indeksen viser at innbyggere i øst har tre ganger så mye å rutte med som en innbygger fra vest. Disse forskjellene har vært med på å generere en regional migrasjon, herav begrepet flytende befolkning på rundt 140 millioner kinesere som søker arbeid i byene. En undersøkelse fra Henan-provinsen i 1993 viste at fire av fem ungdommer heller ville søke lykken i de store vekstsentrene i øst enn å drive jordbruk. ’’De som på denne måten søker et nytt liv med større muligheter, er ofte de yngre og initiativrike som landsbygda kunne ha hatt god bruk for.’’ Det foregår altså en brain drain hvor landsbygda tømmes for menneskelige ressurser. Når man leser migrasjonsstatistikken kan det tyde på at store deler av migrantene lever i en drøm om at lykken er å finne i byene langs østkysten. Mange søker en vei ut av fattigdommen. Men er det egentlig fattigdommen i seg selv som er problemet? The hukou system is a cornerstone of China’s infamous rural–urban ‘‘apartheid,’’ creating a system of ‘‘cities with invisible walls.’’It is a major source of injustice and inequality, perhaps the most crucial foundation of China’s social and spatial stratification, and arguably contributes to the country’s most prevalent human rights violations.
Til tross for at man åpnet opp markedene og med det la opp til en større flyt av arbeidere fra rurale til urbane områder, fortsatte hukousystemet å fungere som en propp i landets utvikling. Det faktum at Kina har hatt en økning på 10 % pr. år i BNP i over tretti år, viser hvilken ekstrem vekst landet egentlig har hatt, spesielt når man ser på hvor lite myndighetene har gjort for å forandre hukousystemet i samme periode. Det må imidlertid nevnes at det i år 2001 ble vedtatt å reformere hukousystemet. Dette skulle skje gjennom å fjerne restriksjonene på arbeidsmigrasjonen, innføre en ny type arbeidsregistrering samt skape et nytt sosialt sikkerhetssystem. Problemet er bare at regjeringen på sett og vis ikke ønsker flere migrantarbeidere til byene, til tross for at tilflytterne har mye av æren for den økonomiske veksten. Det tæres enormt på ressursene i byene, samtidig som kriminaliteten og fattigdommen øker. Som mottiltak har myndighetene lansert ’’Go West’’-programmet og flere lignende fattigdomstiltak. Men så langt har reformene bare ført til en større dannelse av slumområder i forstedene til byene med svært mange arbeidsløse migranter. En FN rapport om menneskerettigheter fra 2005 viser at hukousystemet fremdeles legger et lokk på en stor del av befolkningen. ‘’The system's rules keep rural residents from obtaining many of the same services as their urban counterparts, including health and unemployment insurance, pensions, free education for their children, and subsidized housing.’’
Ut i fra feltarbeidet er det spesielt fire elementer som skiller seg ut; arbeid, utdanning, materielle goder som bolig og bil, samt et ønske om større frihet og flere muligheter. Disse elementene opplevde informantene som helt vesentlige i forhold til både nåtid og framtid. Hva angår frihet og muligheter vil de ikke være på egne avsnitt fordi det er begreper som av informantene blir knyttet til både arbeid, utdanning og materielle goder. Det handler om å få dekket sine primærbehov i dagliglivet, samtidig som flere av informantene gav uttrykk for at de ønsket å skape et best mulig utgangspunkt for familien sin med tanke på fremtiden. Da jeg spurte om hva som var den største drømmen i livet, svarte en av dem at: ’’Jeg vil at mine foreldre, min datter og min kone har nok penger til å leve. At helse og skolegang er sikret for min datter. De grunnleggende behovene.’’ Det er et tydelig ønske om å skape muligheter for familien, muligheter man kanskje ikke hadde når man selv vokste opp. Samtidig forteller informant nr.5 at han drømmer om å opparbeide seg nok kapital til å starte en egen bedrift. Han gir uttrykk for at han ønsker å være sin egen sjef. Flere av informantene gir uttrykk for at de vil ha mer frihet i livene sine. ’’Jeg vil ikke at folk skal kontrollere meg, derfor vil jeg starte min egen business. Jeg hater restriksjoner,’’ utdyper informant nr 4, men legger til at ’’ jo mer frihet en vil ha, jo lettere er det at en blir satt i fengsel.’’ Det er tydelig at flere av informantene opplever hukousystemet som begrensende. ’’Jeg håper at de en dag kan kansellere hukou. Hukousystemet er en så stor barriere.’’
Systemets primære mål var å forhindre massemigrasjon fra landsbygda og inn i byene. Siden de økonomiske reformene tok til på 1980-tallet har det gradvis blitt lettere for den rurale befolkningen og dra til byene for å jobbe, mye på grunn av behovet for arbeidskraft. Men det er fremdeles svært vanskelig for den rurale befolkningen å få urban hukou. Dette kan virke uheldig på Kinas utvikling fordi mange av arbeidsmigrantene som jobber i byene hjelper sine familier på landsbygda økonomisk. Samtlige informanter mener at det er flere jobb og utdanningsmuligheter i byene enn på landsbygda. ’’Det er vanskelig å tjene nok penger på landsbygda,’’ forteller informant nr.5, ’’ sjansene for å lykkes i livet er lavere i mindre byer.’’ Han velger derfor å leve et liv hvor han selv bor i Beijing og jobber, mens familien bor på landet. For mange er dette den eneste muligheten man har til å skape en stabil framtid, samtidig som det er svært utfordrende for en familie å leve adskilt på denne måten. Hukousystemet begrensninger gjør det imidlertid vanskelig for mange familier fra landsbygda å bosette seg i byene. Med rural hukou får man ofte dårligere kontrakter og arbeidsvilkår i arbeidet, og man har ingen sikker helseforsikring. Selv om folk på sett og vis ville levd bedre på landsbygda, betrakter de likevel byen som mulighetenes plass. Dette viser hvor store sosiale ulikheter det er i Kina. Til tross for at hukousystemet begrenser folk sine drømmer, velger de likevel å flytte til byene og risikere å måtte bli boende i slumområder. ’’Hvis man er i en mindre by, er sjansene mindre enn i store byer. Alle på min alder vil bo her i Beijing, fordi det er flere muligheter her.’’ Her har regjeringen et svært ambivalent dilemma å løse. På den ene siden er de avhengige av at rurale innbyggere kommer til byene for å arbeide og bør lette på hukousystemets begrensninger, samtidig må de ta grep for å kontrollere befolkningsveksten i byene. ’’ Kina har så stor befolkning, så hvis man ikke forhindrer folk, ville alle ha flyttet til store byer.’’ Informant nr.2 mener at hukousystemets segregering i så måte er et nødvendig onde for å oppnå utvikling på landsbygda. ’’Det har sin plass i det kinesiske samfunnet, men hindrer folk fra å få god nok tilgang på utdanning og helse.’’ Han forteller at med den urbaniseringen som er i dag, klarer ikke regjeringen å holde bukt med de sosiale problemene i byene. De gjør mye for å minske forskjeller og balansere utviklingen mellom rurale og urbane områder. Blant annet gjennom reduksjon av skatt for folk på landsbygda og investeringer i fundamentale ting. GINI-indeksen viser at Kina her har en lang vei å gå. De siste årene har nr 1. prioritet i regjeringen vært å utvikle landsbygda, og mange samfunnsforskere i Kina er enige om at ‘’one of the priorities for China’s future development in the next one to two decades is to tackle the problem of employment, rather than focusing only on GDP growth.’’ Men vil dette være nok til å skape like muligheter for alle?
Uansett hvor godt en velferdsstat fungerer, tror jeg det alltid vil være visse forskjeller på landsbygd og by. Ikke nødvendigvis i levestandard, men i hvert fall når det kommer til muligheter. Informant nr.2 mener at utdanning er nøkkelen for å utjevne forskjellene og øke folks sjanser for å nå sine drømmer. Dette understreker også informant nr.5; ’’Folkets levekår forbedrer seg ikke så raskt som den kinesiske økonomien. Hvis utdanningssystemet hadde vært som i Amerika, ville ting være annerledes. Utdanningssystemet må legge mer vekt på innovasjon. Så lenge Kina bare kopierer teknologi fra andre land, vil utviklingen til slutt stagnere.’’ Her er det imidlertid nødt for å være en balanse mellom antall utdannede og antall jobber. Det hjelper lite med god utdanning hvis det ikke finnes nok kvalifiserte jobber for de nyutdannede. Det er tydelig at myndighetene bør gjøre noe med rettighetene. Slik det er i dag har f. eks ikke barn fra landsbygda noen sjanse til å få velge hvilken skole de skal få gå på. Også når det kommer til studentsiden favoriserer hukousystemet kinesere med urban hukou. ’’Jeg må betale mer penger for å kunne studere her enn studenter fra Beijing’’ Med begrensede muligheter på landsbygda er det ikke alle som dermed har råd til å studere i byene. Likevel foregår det en brain drain hvor de unge velger å reise til byene til tross for risikoen for at drømmene ikke blir innfridd. Dette er et kjempeproblem for landsbygda fordi det bare forverrer ulikhetene og skaper sosial uro. Med et mindre begrensende hukousystem kunne unge fra landsbygda fått seg god utdannelse og kommet tilbake igjen, men mange velger heller å ta seg usikre jobber i byene og blir værende der. En av informantene mente at det var lettere for henne å oppnå sine drømmer hvis man heller tok seg arbeid. ’’Man tjener ikke nok penger som student’’ sa hun. Det virker som om mange ser på arbeid som en rask vei til suksess. Informant nr.5 forteller at han gjennom en femårsplan prøver å tjene nok penger til å starte sin egen bedrift hvor han kan være sin egen sjef og styre alt selv. Dette viser at mange kinesere jobber målrettet for å nå sine drømmer, hukousystemets begrensninger til tross.
Når man taler om penger er det dessuten et tredje element som gir seg klart til uttrykk i forskningen, nemlig behovet og ønsket til mange kinesere om å eie hus og bil. Dette er et viktig element, fordi det har så enorm betydning for den kinesiske økonomien, derav kinesernes fremtidsdrømmer. Det bygges 10 nye byer hvert år i Kina, og mye av æren for Kinas økonomiske utvikling kommer nettopp av at myndighetene har ’’hatt et vanvittig fokus på bygging av nye boliger.’’ I dag er det 65 millioner ledige leiligheter og boliger i Kina. Men i byer som f. eks Beijing har ikke kinesere flest råd til å kjøpe seg bolig pga den voldsomme prisstigningen. Samtidig er ikke problemet nødvendigvis bare penger. Huskjøp er nemlig spesielt vanskelig for de som kommer fra landsbygda. Myndighetene krever at en må ha bodd i Beijing i fem år, og ha betalt skatt sammenhengende i samme periode for å kunne kjøpe seg bolig. Det samme gjelder hvis man vil kjøpe bil.
’’A new age of equal rural and urban rights and free migration, is a dream for hundreds of millions of Chinese peasants over the past half century.’’ Mange kinesere drømmer altså om muligheter til å ta del i utviklingen som foregår, og samtidig skape muligheter for sin familie. ’’Mitt største håp er å kunne gi datteren min sikkerhet, prøve å skape bedre utdanningsmuligheter for henne og redusere det som er vanskelige for henne.’’ For de som imidlertid ikke får oppfylt disse drømmene, er ofte selvmord et alternativ for å slippe og miste ansikt når forventningene ikke blir møtt. Statistikken viser at rundt 290 000 selvmord forekommer hvert år i Kina, hvorav over 80 % av selvmordene skjer på landsbygda. Dette er mørketallene ved Kinas utvikling og baksiden av de store drømmene. Markedsøkonomien utfordrer harmonitanken i den kinesiske kulturen. Relasjoner mellom folk er ikke så bra lengre. ’’Kina har mer penger, men det gjelder ikke for alle. Regjeringen har mer penger og de rike. Men vanlige mennesker har ikke nok.’’ Per 10 millioner jobber som blir skapt, er det reelle behovet 24 millioner.
Folkets drømmer om forandring blir altså holdt nede av hukoupolitikken som myndighetene fører. ’’Not surprisingly, the legacies of Maoism and Leninism, particularly in institutions like the hukou system, have an inertia of their own that often make real change quite difficult.’’ Skal hukousystemet fjernes og staten gi likt velferdstilbud til alle, vil det gå på bekostning av Kinas økonomiske utvikling. Spørsmålet blir da om staten er villig til å ta regningen nå, eller om de senere blir tvunget til å gjøre det av frykt for frustrerte kineseres reaksjon på begrensningene. I min problemstilling spurte jeg hvordan hukousystemet påvirker folk sine fremtidsdrømmer. Gjennom å se på systemets historie og dets innvirkning i løpet av dets 60-årige levetid, har jeg prøvd å få fram begrensninger ved systemet. I mitt feltarbeid kom det tydelig fram at arbeid, utdanning, bolig og frihet var elementer som intervjuobjektene syntes var viktige. Mange av dem gav uttrykk for at det å skape muligheter med tanke på familiens framtid var noe man satte høyt. Det kom også fram i oppgaven at Kinas økonomiske utvikling skaper større ulikheter i befolkningen, spesielt i forhold til landsbygd og by. Mange kinesere trekker til byene for å søke muligheter i sin jakt etter å oppnå sine drømmer, men hukousystemets segregering i forhold til boligkjøp, bilkjøp, helseforsikring, pensjon og utdanning gjør det vanskelig for mange å bo i byene. Mange svunne drømmer gir seg til uttrykk i stadig voksende slumområder i byenes forsteder. Mørketallene på selvmordsstatistikken er i så måte ikke til å ta feil av. Mangel på urban hukou kan altså i stor grad virke negativt inn på en kinesers liv, samtidig må regjeringen bevisst begrense befolkningen sin. Alle kan ikke få oppfylt sine drømmer om å flytte inn til byen, det koster for mye, og vil til syvende og sist slå tilbake på den svake delen av befolkningen. I seg selv er drømmene positive faktorer som skaper motivasjon i kinesernes dagligliv. En motivasjon som holder hjulene i gang i verdens fabrikk. Men myndighetene balanserer tydelig på en knivegg. Forsvinner denne motivasjonen vil utviklingen stoppe helt opp. Det har ikke Kina råd til.
Bøker/pensum:
Dalland, O.: Metode og oppgaveskrivning for studenter (2007). Gyldendal Norsk Forlag, Oslo
Munthe-Kaas, H.: Dragen våkner – Kinas kapitalistiske revolusjon (1996). Universitetsforlaget, Oslo
Rienecker, L & Jørgensen, S.P.: Den gode oppgaven – håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole (2007). Fagbokforlaget, Bergen
Stockman, N.: Understanding Chinese Society (2000). Polity Press, Oxford
Thøgersen, S & Hansen, M.H.: Kina – Individ og samfunn (2008). Universitetsforlaget, Oslo
Østergaard, C.S.: Kinas eksperimenter – Reformer og stormaktsstatus (2004). Columbus forlag, København
Andre kilder/upublisert litteratur:
Strand, S.: Forelesning i interkulturell kommunikasjon om kommunikasjonsmodeller og verbal-nonverbal kommunikasjon (05.10.2010). NLA
Tolo, A.: Forelesning om forskningsetikk (22.10.10). NLA
Artikler:
Chan, K.W.: Internal labour migration in China; trends, geographical distribution and policies (2008) University of Washington, Seattle
Chan, K.W & Buckingham, W.: The China Quarterly; Is China abolishing the Hukousystem? (2008)
Ping, H & Shaohua, Z.: Internal migration in China, linking it to development (2005) Ministry of foreign affairs, China
Scheineson, A.: China’s Internal Migrants (2009)
Muntlige kilder:
Informant 1 – Professor 15.03.11
Informant 2 – Professor 29.03.11
Informant 3 – Arbeider1 31.03.11
Informant 4– Gruppesamtale studenter 02.04.11
Informant 5 – Arbeider2 05.04.11
Internettkilder:
Hvordan påvirker regional migrasjon folk sine fremtidsdrømmer?
Fortid:
- What's the the best experience in your life?
Hva er det flotteste du har opplevd i ditt liv?
- What's the nicest gift you've received?
Hva er det fineste du har fått?
- What's your greatest memory?
Hva er et av dine beste minner?
- What made you move from the rural area to the urban area?
Hva gjorde at du ville flytte fra landsbygda til byen?
- What kind of challenges did you face when you first arrived in the city?
Hvilke utfordringer møtte deg da du kom til byen?
Nåtid:
Livssituasjon
- How would you describe your life at present time?
Hvordan vil du beskrive din livssituasjon?
- Are you satisfied with your life as we speak?
Er du fornøyd med livet slik det er nå?
- Would you've considered to stay in the rural area if you've had the same opportunities as in the city? What is it that makes you stay in the city?
Ville du ha flyttet til byen hvis du hadde samme muligheter på landsbygda? Hva gjør at du ikke vil flytte fra byen? Har dette noe med penger å gjøre, ting, opplevelser? Hva knyttes til det gode?
- Is it difficult to move from rural area to an urban area?
Er det vanskelig å flytte fra landsbygda og inn i byen for å jobbe?
- Is something or someone hindering you in any circumstance?
Blir du forhindret på noe måte?
- What do you think about the hukou-system?
Hva tenker du om hukousystemet?
Fremtid:
Drømmer\tanker om fremtiden
- What's your greatest dream in life?
Hva drømmer du om?
- What's the most important thing in your life?
Hva er det viktigste i ditt liv?
- How do you think about yourself?
Hvordan oppfatter du deg selv?
- What's your greatest wish?
Hva er ditt største ønske?
- What do you do 20 years from now?
Hva gjør du om 20 år?
- What do you think about China's development?
Hva tror du om Kinas utvikling?
[2] Forelesning BLCU.: Kina og økonomi 28.03.11 [9] Dalland 2007: 83, Rienecker & Jørgensen 2007: 269-270 Tolo, A.: Forelesning om forskningsetikk 22.10.2010, lysark 18. Tolo, A.: Forelesning om forskningsetikk 22.10.2010, lysark 23. Strand, S.: Forelesning i interkulturell kommunikasjon om kommunikasjonsmodeller og verbal-nonverbal kommunikasjon, 05.10.2010 lysark 6. Forelesning NLA om aspekter ved dagens Kina, 01.02.11 Kommunistpartiets motto under Hu Jintaos nåværende ledelse [15] Kina - individ og samfunn 2008: 12 Kina – individ og samfunn 2008: 78 [17] Kina – individ og samfunn 2008: 16 Understanding Chinese Society 2000: 51-52 [19] Kina – individ og samfunn 2008: 80 Understanding Chinese Society 2000: 54 [21] Forelesning i Kunming om etniske minoriteter, 15.03.11 The China Quarterly - Is China Abolishing the Hukou System, September 2008: 587 Understanding Chinese Society 2000: 54 Kina – individ og samfunn 2008: 80-81 Kina – individ og samfunn 2008: 101 Kina – individ og samfunn 2008: 97 Kinas eksperimenter – reformer og stormagtsstatus? 2004: 90 Forelesning BLCU: Kina og økonomi, 28.03.11 Kinas eksperimenter – reformer og stormagtsstatus? 2004: 86 Kinas eksperimenter – reformer og stormagtsstatus? 2004: 85 Dragen våkner – Kinas kapitalistiske revolusjon 1996: 93 Kina – individ og samfunn 2008: 155, Dragen våkner – Kinas kapitalistiske revolusjon 1996: 93, Understanding Chinese Society 2000: 193 Forelesning BLCU: Kina og økonomi, 28.03.11 Kina – individ og samfunn 2008: 162 Forelesning BLCU: Kina og økonomi, 28.03.11, Kina – individ og samfunn 2008: 154 Intervju med Professor på BLCU, 29.03.11, Internal Migration In China – Linking It To Development 2005: 5 Dragen våkner – Kinas kapitalistiske revolusjon 1996: 99 Internal Migration In China – Linking It To Development 2005: 7 The China Quarterly - Is China Abolishing the Hukou System, September 2008: 583 The China Quarterly - Is China Abolishing the Hukou System, September 2008: 582 The China Quarterly - Is China Abolishing the Hukou System, September 2008: 606 Internal Migration In China – Linking It To Development 2005: 8 Intervju med Professor på BLCU, 29.03.11, Internal Migration In China – Linking It To Development 2005: 3-4, Kina – individ og samfunn 2008: 176-177, Dragen våkner – Kinas kapitalistiske revolusjon 1996: 47-48 Internal Migration In China – Linking It To Development 2005: 14, The China Quarterly - Is China Abolishing the Hukou System, September 2008: 605 Internal Migration In China – Linking It To Development 2005:8 Internal Migration In China – Linking It To Development 2005:6 The China Quarterly - Is China Abolishing the Hukou System, September 2008: 587 Internal Migration In China – Linking It To Development 2005:15 http://e24.no/makro-og-politikk/kina-forbereder-seg-til-boligpris-kollaps/20050091 The China Quarterly - Is China Abolishing the Hukou System, September 2008: 585 Forelesning BLCU: Kina og samfunnsproblemer, 31.03.11 Intervju med selger på silkemarkedet, 05.03.11 The China Quarterly - Is China Abolishing the Hukou System, September 2008: 606
