Religionens innflytelse på et sammensatt samfunn
Kristendommen og islams innflytelsesfaktorer i Tanzania, sett i et historisk-komparativt perspektiv
Prosjektoppgave IKF 211, 4242 ord
NLA, Høst 2009
Innholdsfortegnelse
1. Innledning 3
2. Innflytelse 4
3. Historisk faktorer for nåtidens religiøse innflytelse i Tanzania; Zanzibar og Tanganyika 5
3.1 Zanzibar; et geografisk knutepunkt 5
3.2 Arabernes inntog 5
3.3 Tidlig kommersialisering og islamisering av Tanganyika 6
3.4 Kristendommen fra Europa 7
3.5 Zanzibar; en muslimsk festning? 7
3.6 Kristen ekspansjon i Tanganyika 8
3.7 Forandring i maktbalansen 9
4. Dagens situasjon 10
4.1 Lang utdanning vs. tidlig arbeid 10
4.2 Utdanningens betydning for religionenes innflytelse 11
4.3 Handelens betydning for religionenes innflytelse 11
5. Avslutning 13
6. Litteraturliste 14
1. Innledning
‘’In the eyes of many Muslims, Tanzania has become a Christian country, and Muslims have been pushed to the wall.’’
Dagens Tanzania består av ca. 30 % kristne og 35 % muslimer, med øygruppen Zanzibar som et ytterpunkt, bestående av 97 % muslimer og bare 2 % kristne.
Jeg tror at gjennom å oppnå forståelse av de religiøse røttene til et land, vil det gi en dypere innsikt i landets kultur. Denne oppgaven søker å finne grunnlaget for dagens religiøse maktfaktor i Tanzania, sett i en historisk-komparativ sammenheng. Problemstillingen går derfor ut på å finne faktorer som har ført til kristendommens og islams ulike innflytelse i det tanzanianske samfunnet, på henholdsvis fastlandet (tidligere Tanganyika) og på Zanzibar.
Oppgaven er bygd opp kronologisk og tematisk, hvor det veksles mellom de ulike emnene, innenfor tidsepoken det blir skrevet om. Avsnittene er delt inn i viktige perioder for religionenes utvikling; først separat, deretter samlet, da dette faller seg naturlig historisk sett. Deretter vil jeg komme inn på dagens situasjon, og drøfte de faktorene jeg har kommet frem til, som har hatt betydning for religionenes innflytelse.
Denne oppgaven er skrevet på bakgrunn av en feltarbeidsperiode på Zanzibar og i Dar es Salaam over fire uker, fra 09.10.09 til 08.11.09. Metoden som ligger til grunn er kvalitativ, da en del fakta i oppgaven er hentet fra kvalitative intervjuer , både individuelle intervjuer og gruppeintervjuer.
I tillegg er sekundærkilder en stor del av det oppgaven baserer seg på. I forhold til dilemma jeg har støtt på i min forskning, kan det nevnes at språk og kultur har vært to vanskelige faktorer. De fleste intervjuene har foregått på engelsk, men et par av dem hadde kontinuerlig oversettelse fra swahili til engelsk, hvilket betydde at det som ble oversatt ikke nødvendigvis var det informanten mente. En fare med kultur er også at informanten kan ha en tendens til å svare det han tror du vil høre. Dette føler jeg likevel ikke ble noe særlig stort problem. Dessuten var det ikke alltid like lett å få tak i informantene, blant annet fordi tidsbegrep har to forskjellig meninger på i Tanzania og i Norge.
2. Innflytelse
Begrepet innflytelse er et sammensatt begrep. Det har både med påvirkning å gjøre, i tillegg til en autoritets utøvelse av makt. Det kan være vanlig å si at en er under innflytelse av en kultur, en religion, en organisasjon og da i sammenheng med at det er en faktor som utøver denne innflytelsen, som f. eks ledere, trenere, prester osv. Den faktoren som utøver mest innflytelse på en annen faktor, blir ofte den ledende faktoren, som har makt og styrer i en gitt sammenheng.
I overført betydning kan en i følge filosofen Platon for eksempel si at en person som innehar mest kunnskap om et emne sammenlignet med andre personer, vil være den personen med størst autoritet og innflytelse innenfor dette emneområdet og denne gruppen. Denne personen vil da være best skikket til å få makten til å lede gruppen, mente han.
Innflytelse er likevel et mer generelt begrep enn makt. For selv om begge ord kan defineres som evnen til å endre andres adferd, vil det likevel være en vesentlig forskjell på den som har innflytelse og den som har makt. Innflytelse er svakere og mindre forutsigbart enn makt. En rådgiver har innflytelse på sin leder, men det er ikke selvsagt at innflytelsen får konsekvenser. Lederen derimot, kan med sin makt ta avgjørelser som kan skape forandringer på kort varsel.
Religiøst sett kan en religion ha stor innflytelse på et samfunn, fordi folk som hører religionen til ofte vil ta med seg religionens verdier inn samfunnet og kulturen. En religion har ikke nødvendigvis så mye makt, men ofte stor innflytelse. Selv om en religion påvirker et samfunn, vil det til syvende og sist ofte være opp til de folkevalgte lederne i samfunnet om de vil la seg affisere av religionen eller ta avgjørelser som går på tvers av det religionen står for.
Islam og kristendom er begge religioner som blir regnet for å være misjonerende. Hver av dem søker å utbre sin lære og sine verdier gjennom utadrettet arbeid, med det formål at folk blir konvertert til den respektive religionen. Dette er en virksomhet som i tillegg til å tale om religionen og dens lære, ofte skjer ved hjelp av faktorer som utdanning, helserelaterte tjenester og bistand.
I det å være misjonerende ligger det naturlig også et behov for innflytelse. En religion som har en målsetting om å få flere tilhengere, har liten sjanse for å vokse hvis den ikke har noen innflytelse på folk. Den vil blant annet være avhengig av at personer med innflytelse, ofte autoritetspersoner, støtter religionen. Det kan en for eksempel se på andelen av de første som konverterte i Tanganyika, hvor en stor del av dem var landsbyledere med mye innflytelse. Når en religion dermed har fått innflytelse i et område, vil den ha en påvirkningskraft på mennesker, som ofte får dem til å konvertere til religionen.
I Tanzania har det de seneste århundrene foregått en slags konkurranselignende situasjon mellom kristne og muslimer om å ha mest innflytelse på samfunnet.
Denne oppgaven søker å gi svar på følgende spørsmål: Hva er de viktigste faktorene for kristendommens og islams innflytelse på Zanzibar og fastlands Tanzania? Og hvilken religion har mest innflytelse på det tanzanianske samfunnet i dag?
Jeg vil derfor ta for meg framveksten av kristendommen og islam på Zanzibar og i Tanganyika, for å finne innflytelsesfaktorer som påvirker dagens Tanzania.
3. Historiske faktorer for nåtidens religiøse innflytelse i Tanzania; Zanzibar og Tanganyika
3.1 Zanzibar; et geografisk knutepunkt
Zanzibar har gjennom historien på mange måter vært et knutepunkt, og et utgangspunkt, for hele Øst-Afrika. Krydderøyas gunstige geografiske posisjon med tanke på handelsutveksling, har ført til at utallige kulturer har krysset hverandre her og deretter spredt seg videre til fastlandet.
De som opprinnelig var bosatt på øya var Bantufolket; Hadimu og tumbatu-stammene. Dette folkeslaget hadde en forestilling om en suveren Gud, en skapergud, men deres praktiserende trosliv var gjennom tilbedelse av ånder i naturen.
3.2 Arabernes inntog
Den første ikke-afrikanske religionen som kom i kontakt med denne delen av Øst-Afrika, var islam.
Trolig var det på slutten av 600 tallet e. kr at islam kom til Zanzibar, da en del arabere flyktet fra Midtøsten til Øst-Afrika på grunn av forfølgelser.
Noe senere, i løpet av 700 tallet e. kr, kom omanerne til Zanzibar. De kan sies å være det folkeslaget som etablerte islam på Zanzibar. Bortsett fra å drive med handel, bosatte deg seg nemlig permanent på øya. Dermed hadde islam en varig og stabil innflytelse på samfunnet.
Handelsvirksomhet er en nødvendighet i et samfunn, og de som driver handel har stor innflytelse, fordi de regulerer og styrer hvilke varer som til enhver tid skal selges og kjøpes.
En av grunnleggerne til økonomifaget, Adam Smith (1723-1790), understrekte viktigheten ved handel, da han mente at det å bytte varer, er en av fire grunnleggende, universelle tilbøyeligheter hos mennesket.
I tillegg kom islam på et tidspunkt hvor ingen spesifikk religion hadde befestet seg blant majoriteten av befolkningen. Bantufolket hadde riktignok en forestilling om, og et navn på en suveren Gud , men denne guden var ikke noe bantufolket tidligere hadde hatt noe særlig fokus på. Dette gav imidlertid araberne et godt fundament for å etablere islam på Zanzibar, fordi det intellektuelt sett, ikke var så mye forandring for de innfødte å ta til seg islam. Dessuten tillot araberne, at de innfødte beholdt de religiøse tradisjonene sine, noe som gjorde det lettere for dem å konvertere.
Det faktum at de første ”utlendingene” som bosatte seg på Zanzibar var muslimer, og i tillegg handelsmenn, gir en god pekepinn på hvorfor islam i dag er den dominerende religionen på øya.
3.3 Tidlig kommersialisering og islamisering av Tanganyika
En av faktorene for å forstå islams innflytelse, ligger i relasjonene mellom muslimene og de ikke-muslimske innfødte, som oppstod der araberne drev handelsvirksomhet. Ofte skjedde det at handelsmennene dannet allianser med lokale ledere i landsbyene og senere giftet seg med døtrene, som dermed konverterte til islam. En kan derfor si at handelsvirksomheten hadde stor betydning for islams innflytelse både i Tanganyika og på Zanzibar.
Men på den andre siden blir det feil å si at handelsvirksomheten i seg selv var den avgjørende faktoren for islams innflytelse. Faktisk så var ikke de handelsreisende Omanerne så veldig opptatt av å spre islam, og selv om islam hadde befestet seg langs den østafrikanske kysten allerede rundt 800 e.kr, var det ikke før rundt 17 og 1800-tallet e.kr at islam virkelig begynte å spre seg innover på fastlandet i Tanganyika.
Ikke-muslimske afrikanere i landsbyer på fastlandet begynte nemlig da i stor grad å ta til seg islam, hvilket fikk stor betydning for islams innflytelse, både for kulturen og språket sin del.
Det er en allmenn kjent faktor at språk er helt essensielt for kommunikasjon og forståelse. Når bantuspråket, som var det opprinnelige språket, gradvis begynte å ta til seg lånord fra arabisk og persisk, blant annet på grunn av at Koranen er skrevet på arabisk, fikk dette stor betydning for islam og folkets forståelse av Koranen. Det nye språket fikk navnet ”Swahili”, et navn som også ble om folkeslaget som bodde langs kysten. Siden Zanzibar var sentrum for kultur og handel, ble språket som ble snakket der, valgt til standard for swahilispråket, som skapte en slags enhet blant de swahilitalende menneskene.
At swahili var et språk som før 17 og 1800-tallet f. kr stort sett bare ble snakket langs kysten, kan også forklare hvorfor islam ikke har hatt så mye påvirkning innover i landet. De fleste store byene hvor swahili ble brukt var ofte nært knyttet til kysten, da det var her at hovedvekten av handelsvirksomheten foregikk. Det var faktisk de kristne misjonærene som spredte swahilispråket innover i Tanganyika, da de valgte å bruke dette språket når de skulle spre sitt budskap.
3.4 Kristendommen fra Europa
Øyene i det indiske hav utenfor kysten av Afrika var et naturlig utgangspunkt for de kristne misjonærene, når de skulle starte sitt arbeid blant annet i Tanganyika.
Da ruten rundt Kapp det gode håp ble kjent, tok det ikke lang tid før både handelsvarer og religion spredte seg fra Europa til Øst-Afrika. De første som brakte med seg kristendommen, var portugiserne.
Misjonærene fulgte etter, overalt hvor soldatene og seilerne dro, med håp om å drive vekk islam.
Men i det store og det hele var portugiserne mer interessert i plyndring og handel, og på grunn av dette klarte de aldri å påvirke den lokale kulturen og religionen i noen stor grad. Det første forsøket på å etablere kristendommen på Zanzibar ebbet ut i 1652, da portugiserne ble slått av omanerne. Misjonærene forsvant samtidig og kom ikke tilbake til Zanzibar før rundt ca. to århundrer senere når det britiske imperiet i siste halvdel av 1800-tallet startet sine erobringer.
3.5 Zanzibar; en muslimsk festning?
Misjonærer fra tre forskjellige kirkesamfunn kom til Zanzibar på samme tid som britene; en lutheraner, en katolikk, og en anglikaner, med mål om å gjenopprette misjonsarbeidet på øya. Og kort fortalt, i noen perioder, lyktes de med sitt arbeid: Anglikanerne opprettet jenteskoler hvor både muslimske og kristne jenter gikk i lag, og både katolikkene og lutheranerne har hatt, og har fremdeles sosiale tjenester som har klar påvirkning på den muslimske majoriteten. Men hvis en ser Zanzibar med kristne øyne i et historisk perspektiv, kan en ikke akkurat påstå at de kristne har lyktes med sin misjon på øya. Det har derimot islam.
’’På Zanzibar er islam selve fundamentet for alle deler av samfunnet. Muslimene er som en eneste stor familie’’(min overs.), forteller en kristen ungdom på Zanzibar. Dette kan være en grunn til at det er utenkelig for de fleste muslimer å konvertere til kristendom. Konsekvensene er for store. En kan bli utstøtt og ikke lenger sett på som en del av samfunnet.
Mye tyder på at det er det lettere å konvertere fra kristendom til islam, enn omvendt.
Dette viser også klart igjen på estimeringene av antall kristne og muslimer, hvor ca. 2 % av øyas totale befolkning er kristne, mens 97 % er muslimer.
I løpet av forskningsperioden min, hørte jeg faktisk aldri om muslimer som hadde konvertert til kristendom, i alle fall ikke i nyere tid. Alle nye kristne på øya kommer fra kristne familier på fastlandet, som søker jobb i turistnæringen. Menighetene er derfor svært avhengige av tilvekst fra fastlandet for i det hele tatt å overleve.
3.6 Kristen ekspansjon i Tanganyika
I Tanganyika derimot, oppnådde etter hvert kristendommen stor innflytelse.
Til tross for tidligere forsøk blant annet på 1500-tallet av romersk-katolske misjonerer, var det først etter misjonærene Johann Ludvig Krapf og David Livingstones reiser, at misjonsaktiviteten på fastlandet virkelig utartet seg. Kristendommens innflytelse på denne tiden ble gradvis forsterket, noe kolonimaktene var en svært medvirkende faktor til.
De fleste misjonærene brukte Zanzibar og Bagamoyo som utgangspunkt for sin aktivitet på fastlandet. Målet var å nå lengst mulig inn i Tanganyika, for å påvirke ikke-kristne folkeslag med sitt budskap. Misjonærene reiste derfor mye rundt på turneer, hvor de blant annet hadde friluftsmøter i landsbyene og hvor de forsøkte å opprette baser for sitt arbeid.
Karavanerutene gjennom Tanganyika har i denne sammenheng hatt stor påvirkning på hvor kristendommen har slått rot.
De muslimske handelsmennene fulgte karavanerutene som gikk i terrenget gjennom lavlandet.
Mange av landsbyene som låg langs lavlandsrutene, ble fort landsbyer med islamsk dominans.
På grunn av at de arabiske handelsrutene ofte gikk gjennom lavlandet, var det mer gunstig for misjonærene å etablere stasjoner i høylandet, hvor det var mindre islamsk innflytelse. Dette viser igjen på prosentandelen kristne/muslimer i en måling gjort i de respektive områdene mot slutten av 1950-tallet. I høylandet var det 4 % muslimer og 86 % kristne, mens det i lavlandet var mer enn 70 % muslimer. Dette viser at de kristne var i klart flertall blant befolkningen i høylandet, mens muslimene var i klart flertall i lavlandet.
3.7 Forandring i maktbalansen
Før første verdenskrig hadde muslimene stor innflytelse i Tanganyika, mye på grunn av at de stod sterkt i bynære områder, som også ble et naturlig valg for tyskerne når de skulle etablere sine administrasjonssentre. I tillegg ble muslimer ofte valgt til å være ansatte i koloniadministrasjonen, skatteinnkrevere, og soldater når det tyske Øst-Afrikakompaniet skulle erobre nye områder. I etterkant av erobringene fikk soldatene hver sine jordstykker i de områdene som var erobret. Her slo de seg ned, hvilket førte til at islam befestet seg overalt hvor tyskerne erobret nytt land.
Men gradvis i tiåret som fulgte etter første verdenskrig forandret maktbalansen på fastlandet seg.
Nå gjorde en ny maktfaktor gjorde seg gjeldende, nemlig utdanning. Fra 1920-årene av ble kristne misjonsorganisasjoner støttet kraftig av det britiske imperiet, noe som gjorde at vestlig utdanning ble innført i store deler av Tanganyika, og til dels på Zanzibar. Utdanning var en stor del av misjonsvirksomheten til de kristne, og den hadde stor innvirkning på lese- og skriveferdighetene til befolkningen.
Etter hvert som den vestlige utdanningen slo rot i Tanganyika, ble den kristne befolkningen der bedre utdannet enn den muslimske. Mange muslimer holdt fast på sin tradisjonelle islamske utdanning, og de som ville gå på skolene ble nektet adgang, fordi skolene kun var for europeere, asiatere eller afrikanere. Dermed kom de kristne i en innflytelsesrik posisjon i landet. Vestlig utdanning ble nemlig høyt verdsatt når man skulle ansette ledere. Av mangel på vestlig utdanning, ble muslimene derfor marginaliserte i den økonomiske sektoren. På grunn av dette følte mange muslimer seg mer og mer forbigått av kolonimakten, spesielt med tanke på urettferdigheten rundt utdanningssystemet, i tillegg til det faktum at koloniadministrasjonen ofte blandet seg inn i islamsk anliggende saker.
Dette førte til en gryende nasjonalisme blant muslimene, og etter hvert så også flere og flere kristne det som hensiktsmessig å bli uavhengig av kolonimakten. De mente begge at kolonimakten hadde for stor innflytelse. På bakgrunn av dette, kjempet kristne og muslimer side om side for uavhengighet, med den fordelen at mange kristne hadde vestlig utdanning. Britene gav etter, og i 1961 fikk Tanganyika sin uavhengighet, og ble senere forent med Zanzibar under fellesnavnet Tanzania i 1964.
Men muslimenes mangel på vestlig utdanning førte til at de manglet velutdannede politikere. Dette førte til at mange kristne politikere kom i ledende maktposisjoner, når den nye regjeringen skulle settes sammen. I tillegg var to-tredjedeler av alle skoler og sykehus på denne tid drevet av misjonærer. Med andre ord var de kristne i klar lederposisjon med tanke på innflytelse.
Muslimene hadde helt klart behov for like mye utdanning som de kristne, men mange av dem fryktet at de måtte konvertere hvis de gikk på kristne skoler, og derfor lot de heller være å ta utdanning.
På 1960-tallet nasjonaliserte president Julius Nyerere mange misjonsskoler og sykehus for å skape like vilkår for alle innbyggere, en prosess som har gått helt fram til i dag.
4. Dagens situasjon
4.1 Lang utdanning vs. tidlig arbeid
På grunn av at de kristne i dag generelt sett har høyere utdanning enn muslimene, blir de ofte ansatt i ledende innflytelsesrike stillinger i Tanzania.
Mange muslimer føler seg forbigått på dette området, siden de er flere i antall, med sine 35 %.
Når en skal ansette folk etter kompetanse, måles kompetansen ut i fra hvilken utdanning en har.
En undersøkelse fra 1999, viser at bare 20 % av alle secondary school elever i Dar es Salaam var muslimer, selv om muslimene da utgjorde nesten 80 % av byens befolkning. En annen måling fra 2001 underbygger dette, og viser at det er høyere kompetanse blant de kristne, hvorav 87,4 % hadde gode lese- og skriveferdigheter, mens prosentandelen blant muslimene var en del lavere med sine 73 %. Dette ble også bekreftet gjennom gruppeintervju med kristne secondary school elever i Dar es Salaam, hvor kristne elever var i klart flertall på samtlige skoler. I tillegg har det blant muslimene generelt sett vært en mye sterkere handels- og entreprenørtradisjon enn blant de kristne, noe som kan forklare hvorfor muslimer, til tross for at det er dårligere betalt, ofte velger tidlig arbeid i handelsnæringen fremfor å ta høyere utdanning på universiteter. En av grunnene til dette kan være at mange muslimske forretninger er familiebedrifter, som går i arv fra far til sønn. I følge en muslimsk handelsmann i Dar es Salaam, blir utdanning lett nedprioritert hvis en familiebedrift står på spill. Så selv om mange unge muslimer ønsker å utdanne seg mer, må mange nøye seg med secondary school. For de kristne derimot, går utdanning foran alt.
4.2 Utdanningens betydning for religionenes innflytelse
I utdanningen, blir kunnskap, ferdigheter og verdier som er opparbeidet gjennom tidene, overført fra en generasjon til en annen. Med andre ord har den som påvirker utdanningssystemet en mektig posisjon i et samfunn.
Utdanningssystemet på fastlandet i dagens Tanzania er sterkt influert av kristendom, fordi kirkene har spilt en viktig rolle i å sørge for utdanning. Men ifølge både lærere og elever favoriserer ikke utdanningssystemet på fastlandet kristne foran muslimer, slik det i stor grad gjorde i kolonitiden og tiden frem mot nasjonaliseringen.
På Zanzibar derimot er situasjonen helt annerledes. Der er utdanningssystemet bygget på islamske verdier, med nesten utelukkende muslimske lærere. En kan derfor diskutere hvorvidt utdanningen på Zanzibar er like sekulær som på fastlandet, blant annet fordi en på religionsdelen av undervisningen, kun har islamske fag.
De kristne elevene jeg intervjuet på Zanzibar, følte seg i så måte marginalisert, fordi eksamener i arabisk språk og koranlære inngår som obligatorisk del av skolesystemet, hvor det er tendenser til at de muslimske elevene ofte blir favorisert av lærerne som selv er muslimer. Når det kommer til utdanning, påvirker altså islam i stor grad utdanningssystemet på Zanzibar.
På fastlandet derimot skiller en mellom kristne og muslimske elever. I tillegg til religionsundervisning, får muslimene spesifikk undervisning i Koranen, og arabisk språk av lærere fra moskeer, mens de kristne får undervisning om Bibelen og kristendommen av ledere og prester fra kirkene.
Men, bortsett fra religionsdelen av skolefagene, har elevene på secondary schools på Zanzibar eksamener i samme fag som elevene på fastlandet.
Spørsmålet om hvilken religion som har mest innflytelse på dette området, blir derfor vanskelig å svare på, da en har som mål med utdanningssystemet at det skal være likt for alle. Likhet var også en av kjernesakene til president Nyerere, som mente at dette var en av de beste måtene for å skape enhet mellom religionene. Sammenlignet med islam, har kristendommen hatt langt større innflytelse på det tanzanianske samfunnet på dette feltet, men sekulariseringsprosessen i dagens skolevesen har kommet langt i forhold til likestilling av religionene.
4.3 Handelens betydning for religionenes innflytelse
De seneste årene har flere reformbevegelser innen islam sørget for private skoler og universitet for muslimer med vestlig standard. Dermed er det sannsynlig at det om noen år vil være tilnærmet likt antall høyt utdannede muslimer, som kristne.
Dette kan komme til å virke inn på blant annet den økonomiske sektoren av Tanzania, som da vil ha både lavtlønnede muslimske arbeidere i bunn, og flere høyt utdannede muslimske ledere på topp. Det er nemlig i stor grad muslimer som driver med handel i Tanzania, i alle fall sett fra ”gatenivå”. Handel vil sannsynligvis fortsette å være en muslimsk innflytelsesfaktor i fremtiden, da mange mener at befolkningsveksten i Tanzania vil være størst blant muslimene.
Uansett befolkningsvekst, skal en ikke undervurdere ”gatenivåets” innflytelse, da det er her at majoriteten av befolkningen møtes og utveksler samtaler og meninger med hverandre. Derfor kan dette være en like viktig innflytelsesfaktor for islam som det utdanningssystemet har vært for kristendommen. I løpet av livet tilbringer vanlige mennesker mye tid både på skolen og på markedsplassen. Plasser hvor meninger og erfaringer blir utvekslet mellom ulike mennesker både religionsmessig og etnisk sett, med forskjellig grad av innflytelse. Majoritetsreligionen i denne sfæren kan på sett og vis være den med mest påvirkning, som i tilfellet med handel er det islam.
Til tross for ulike grader av innflytelse innenfor de forskjellige faktorene, bærer ikke Tanzania i sin helhet preg av noen stor religiøs konflikt. I alle fall ikke skal man tro en meningsmåling gjort av myndighetene i år 2000, hvor 78 % av de spurte tenkte positivt om relasjoner mellom muslimer og kristne. I tillegg svarte 86 % positivt om forholdet mellom religionen sin og staten.
Selv om situasjonen for de kristne på Zanzibar er litt mer prekær enn den er for de kristne på fastlandet, ser verken kristne eller muslimer noen forskjell på hverandre med tanke på relasjoner.
De gifter seg med hverandre , de feirer hverandres høytider, og de ser på seg selv og den andre parten som en likeverdig del av det Tanzanianske samfunnet.
5. Avslutning
Denne oppgaven søkte å gi svar på viktige faktorer for kristendommens og islams innflytelse på Zanzibar og fastlandet, samt hvilken religion som har mest innflytelse på det tanzanianske samfunnet i dag. Dette har jeg gjort ved å belyse viktige faktorer for kristendommens og islams fremvekst gjennom historien.
Jeg gjør oppmerksom på at det selvfølgelig finnes andre måter å se ting på, enn det jeg har gjort.
I hvert delkapittel har jeg pekt på noen innflytelsesfaktorer, og har prøvd å belyse disse fra begge religioners perspektiv. Med tanke på dagens situasjon, hadde jeg i min forskningsperiode intervjuer med folk som representerer viktige deler av det tanzanianske samfunnet; lærer, elever, prester, handelsmenn og en muslimsk leder. Jeg hadde intervjuer både på Zanzibar og på fastlandet.
Det er spesielt tre innflytelsesfaktorer som jeg mener har utmerket seg: handelsvirksomhet, språk og utdanning.
Ved å gå gjennom historien, ser islam tilsynelatende ut til å være den ledende religionen med tanke på innflytelse og påvirkning. Islam har vært lengst i landet av ’’religionene utenfra’’, og var mye på grunn av handelsvirksomheten og utviklingen av swahilispråket befestet i de viktigste byene lenge før kristendommen kom.
Men kristendommen opplevde stor fremgang under og i etterkant av kolonitiden, og kan sies å ha overtatt mye av islams innflytelse, spesielt på fastlandet. En av faktorene til dette kan være den vestlige utdanningen, hvor kirkene har vært de sentrale aktørene. Denne utdanningen ble verdsatt høyere enn tradisjonell islamsk utdanning, spesielt på ledernivå i statlige institusjoner og den økonomiske sektoren i landet. Dette har medført at de kristne i dag innehar flere innflytelsesrike posisjoner i landet enn muslimene, selv om muslimene trolig er i flertall, både i Dar es Salaam og i landet ellers.
Hvor utviklingen går videre, vet en aldri helt sikkert. Men hvis stadig flere muslimer tar vestlig utdanning, er det sannsynlig at antall ledere som er muslimer vil øke i tiden framover og dermed også øke islamsk innflytelse i Tanzania.
Det jobbes imidlertid hardt fra statlig hold for å skape like vilkår for begge religioner. Lykkes det, vil det sannsynligvis gi muslimer og kristne like stor grad av innflytelse, og dermed like muligheter til å arbeide sammen for å utvikle Tanzania til et bedre land.
vilikkjevilikkjevilkkje
18 timer siden



