Første eksamen på universitetsnivå

Ja, da hadde eg lukket igjen den siste boken.. Repetisjonen e ferdig, eg e klar for sengen, og ikke fullt så klare for morgendagens eksamen.. Det blir altså min første eksamen etter videregående, og e eg veldig spent på koss d blir.. Glede meg ikke.. men men.. Det får gå som det går. Klare eg å ta 30 studiepoeng på den måten eg har jobbet på i høst, e d et mirakel.. nesten.. Augustin, Tertullian, Aristoteles, Platon, Gnostisisme, Job, Pietisme, Hans Nielsen Hauge, Spener, synkretisme, livssyn, etikk, ethos, deskriptiv, normativ.. joda.. Jesus:)
KRL 101, blir det ståkarakter eller stryk?

følg med følg med..

For det første må eg få sagt at denne høsten har gått utrolig fort! Har jo vært vekke nesten samtlige helger siden midten av oktober, og også vært på reisefot 20 av 30 dager i november.. Heftig.. Tror faktisk at reise får tiden te å gå fortere, fordi at omgivelsene skifte så fort at en ikke rekke å tenke tilbake på at tiden går seint..

Eg har siden fredag (28.11) lest og lest og atter lest til eksamen i KRL.. Må innrømme at eg har vært fryktelig dårlig til å lese i høst, har liksom tenkt at d jo e så lenge te eksamen, men så kom plutselig eksamensuken fortere enn ventet.. Typisk! Så derfor har eg satt meg ned kver dag, og lest mange mange timer..

I dag har eg blant annet lest om samlivsetikk, og nedenfor ser du et avsnitt fra den forelesningen som eg synes var veldig bra;

I kultromanen High Fidelity (En roman om hjerte/smerte, Aschehoug, 6. opplag 1999 av Nick Hornby) konkluderer hovedpersonen, Rob, sine refleksjoner om ekteskapet med å forsøke å kombinere emosjoner og vilje, eller det sentimentale og det rasjonelle, som han sier:

Jeg begynner å venne meg til tanken på at Laura kan være kvinnen jeg skal tilbringe livet mitt sammen med, tror jeg da (eller så begynner jeg i det minste å venne meg til tanken på at jeg er så ute å kjøre uten henne at det er liten vits i å pønske ut alternativer). Men det er mye vanskeligere å venne seg til tanken på at mine pubertetsideer om romantikk, om neglisjeer og hjemmemiddager med stearinlys og lange, smeltende blikk, overhodet ikke hadde noe grunnlag i virkeligheten. Det er det kvinner burde hisse seg opp over; det er derfor vi menn ikke fungerer skikkelig i forhold. Det er ikke appelsinhuden eller smilerynkene. Det er ... det er ... mangelen på respekt. (s.232)
............
"Ikke sant, [Laura,] jeg har alltid vært redd for ekteskapet på grunn av, ikke sant, at man binder seg, og jeg har lyst til å være fri og så videre. Men da jeg tenkte på den dumme jenta, slo det meg plutselig at det var omvendt: at om du gifter deg med noen du vet at du elsker, og får orden på sakene, så åpner det for andre ting. Jeg er klar over at du ikke vet hva du føler for meg, men jeg vet hva jeg føler for deg. Jeg vet at jeg har lyst til å være sammen med deg hele livet, og likevel later jeg som noe annet, både overfor meg og deg, og så bare hangler forholdet videre. Det er som om vi inngår ny kontrakt annenhver uke eller noe sånt, og jeg vil ikke ha det sånn lenger. Og jeg er sikker på at om vi giftet oss, ville jeg ta det på alvor, og ikke føle behov for å rote rundt."
"Og det kan du avgjøre sånn helt uten videre, mener du? Kaldt og rolig og enkelt. Skal vi se, hvis jeg gjør det, så skjer det. Tror du virkelig det er sånn det fungerer?"
"Ja, det er det. Bare fordi det er snakk om et forhold, og at det er tuftet på sentimental grunn, så betyr ikke det at man ikke kan ta rasjonelle avgjørelser. Enkelte ganger må man bare gjøre det, ellers kommer man ikke av flekken. Det er der jeg har tatt feil. Jeg har alltid latt været og magemusklene mine og en dritbra akkordovergang på en Pretenders-låt bestemme for meg, og nå har jeg lyst til å gjøre det for egen maskin." (s.265-266)



Det sier litt om menn, og hvilke ''problemer'' men blir stilt ovenfor når det gjelder å forplikte seg.. Det å forplikte seg handler om å ta et valg, man må altså tørre å velge.. Det har eg erfart i høst, ikke gjennom kjærligheten, men gjennom ulike valg eg har blitt stilt ovenfor.. Har kommet fram til at istedet for å åpne opp for noe annet, så bør en bare velge en ting (når en er usikker og ikke har føling verken for det ene eller det andre alternativet) og gå for det.. Så sie eg bare te Gud at nå får du vise meg hvis eg ska gjør noe annet.. Har oppdaget at bare det å ta et valg, gir en en indre ro.. En god ro!
Overført til kjærligheten (som eg forøvrig ikke har så mye erfaring med enda), tror eg det handler om det samme der.. Det vil alltid være jenter som vil virke mer attraktive enn andre, men en må altså bare velge.. Selvøfølgelig ikke det første og beste liksom, men når en tid har gått, og en merker at, Hei, her er det noe, så bør en prøve å gå for det.. Valget i seg selv vil gi en ro, og en pekepinn på om dette er rett!

Det var vel refleksjonen for denne før-eksamens tiden..

Ellers er alt bra! Har hatt ein veldig bra, men og utfordrende høst.. Er før det første ikke bare bare å skulle bygge seg et nytt nettverk i en ny by, så det er jo utfordrende.. I tillegg er det ikke alltid like lett å prioritere rett.. Tiden går jo, men en bør jo fordele tiden på de ting som virkelig gir en noe.. Være med Gud istedet for å sitte på nettet og surfe f. eks.. Men slike ting går seg til etterhvert som en lever, erfarer og forstår at en må kutte ut noe for å få goder på andre områder..

Hasta luego!