Gjermunds tankeparadis

“Life should be better and richer and fuller for everyone, with opportunity for each according to ability or achievement" regardless of social class or circumstances of birth.”[1]

Siden Deng Xaoping sitt inntog for over tretti år siden, har folkerepublikken Kina hatt en årlig vekstrate på 10 % i sitt BNP.[2] Dette har resultert i at Kina nå er en av verdens ledende økonomier, og trolig er det bare er et tidsspørsmål før Kina passerer USA og inntar tronen som den største økonomien i verden. Nylig ble det estimert av det internasjonale pengefondet at dette vil skje allerede i år 2016.[3] I kjølvannet av den enorme veksten følger det forventninger og drømmer blant det kinesiske folk. Dette gir seg til uttrykk gjennom en økende migrasjon hvor folk drar fra rurale områder og inn til byene for å søke lykken. Folkets forventning til den kinesiske drømmen øker i takt med Kinas raske utvikling.

1.1 Problemstilling

Kina har ikke vært kjent for å være et land som gir sine innbyggere frie tøyler. Begrensning snarere enn frihet har vært et nøkkelord, den økonomiske utviklingen til tross. Hukousystemet har vært en av de store begrensende faktorene i så måte. I et samfunn med over 140 millioner kinesiske migranter har dette systemet hindret mange av dem i å få samme rettigheter som de fastboende i byene når det kommer til blant annet helse, utdanning, forsikringer og pensjoner.[4]

Problemstillingen i oppgaven lyder som følger: Hvordan påvirker hukousystemet folk sine fremtidsdrømmer?

Oppgaven min vil dreie seg rundt hukousystemet og dets innvirkning på kinesernes liv. Begreper som migrasjon, utvikling og drømmer vil være vesentlige i oppgaven. Jeg ønsker med dette å finne sammenhenger mellom hukousystemets begrensninger satt opp mot folk sine forventninger og drømmer for framtiden. Bakgrunnsteorien i oppgaven er i stor grad basert på sosialantropologiske og samfunnsøkonomiske bøker. Før jeg videre går inn på metodedel og kildevalg vil jeg først definere noen viktige begreper i oppgaven.

1.2 Begrepsavklaring

Utvikling er et sammensatt begrep. Det kan brukes til å beskrive prosesser i alt fra sportslige og kulturelle prestasjoner til hvordan et land forandrer seg f. eks økonomisk. Man kan tale om både en negativ og en positiv utvikling i så måte. Samtidig kan begrepet i mange sammenhenger oppfattes subjektivt. Et individ kan ha hatt en enorm utvikling i sin personlige økonomi, mens resten av landsbyen lider under fattigdom. Et mer presist uttrykk for min oppgave er begrepet bærekraftig utvikling – ’’en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.’’[5] Dette uttrykket blir vanligvis brukt om miljøspørsmål og ressurser i et land, men i min oppgave vil dette begrepet bli knyttet til myndighetenes styring snarere enn begrensninger i miljøet. Bærekraftig utvikling i min oppgave blir da at Kina går en økonomisk prosess som er bærekraftig for hele landet.

Migrasjon er et begrep som dekker både frivillig og tvungen, legal og illegal innvandring og utvandring.[6] Ordet å emigrere betyr å utvandre. Når jeg i denne oppgaven snakker om migrasjon, er det regional migrasjon det handler om. Det vil si migrasjon som foregår innad i Kina. I hovedsak dreier det seg om kinesere som flytter fra rurale til urbane områder for å søke arbeid.[7]

Ordet drøm blir ofte knyttet til søvn. I min oppgave bruker jeg begrepet framtidsdrømmer. I dette uttrykket ligger det hva folk tenker, håper og tror om fremtiden. Noen kan ha realistiske drømmer, mens andre kan ha urealistiske drømmer. Den utviklingen et menneske har gått gjennom i livet sitt, vil være med å påvirke hva det tenker om livet sitt videre. En fremtidsdrøm blir altså en anskuelse av det som et menneske håper at måtte komme. [8]

1.3 Metode/kildekritikk

Oppgaven er skrevet på bakgrunn av en feltarbeidsperiode på fem uker i folkerepublikken Kina. Metoden som ligger til grunn i forskningen er kvalitativ, da dataene i oppgaven kommer fra semistrukturerte intervjuer, både individuelle og gruppeintervjuer.[9] Målet med feltarbeidet har vært å få et innblikk i hvordan hukousystemet påvirker kinesere og hva de tenker om fremtiden. Jeg valgte å dele spørsmålene inn i tre grupper; fortid, nåtid og fremtid. Dette for å få en helhetlig forståelse av intervjuobjektenes bakgrunn og tanker. Av intervjuobjekter valgte jeg å fokusere på kinesere i aldersgruppen 20-40 år, fordi dette er den kommende generasjonen som skal ta over Kina. Flertallet av informantene kommer opprinnelig fra rurale områder i Kina. I forhold til fremtidsdrømmer sett i lys av hukousystemet mener jeg at dette er den mest relevante samfunnsgruppen. Totalt har jeg hatt 4 intervjuer hvorav det ene intervjuet var et gruppeintervju med tre studenter. Samtlige av intervjuobjektene var opptatt av anonymitet. Dette gjorde jeg klart for dem at gjaldt for min oppgave.[10] I selve oppgaven har jeg derfor anonymisert spesifikk alder, utdanning og bakgrunn, slik at informasjonen ikke skal kunne føres tilbake til personene.[11]Av dilemma jeg har støtt på i min forskning, kan det nevnes at språk og kultur har vært to utfordrende faktorer. Intervjuene har foregått på engelsk, men engelskkunnskapene blant intervjuobjektene har variert stort. Språket har av den grunn vært forenklet i flere av intervjuene. For å opparbeide en ”tillitsbro” mellom meg og intervjuobjektene tillot jeg dem å stille meg spørsmål. Jeg tror at jeg gjennom å vise tålmodighet, respekt og empati fikk en bedre inngang og kulturforståelse.[12] Samtidig har jeg vært bevisst på å stille enkle og åpne spørsmål hvor intervjuobjektet i størst mulig grad har fått snakke fritt.

Jeg tror at hukousystemet henger tett sammen med det økonomiske aspektet i det kinesiske samfunnet. Når man ser disse to elementene i en sammenheng vil det trolig gi meg noen indikasjoner på hvordan systemet påvirker folk og deres drømmer i dag. Jeg vil nå ta for meg hukousystemets historie og Kinas økonomiske utvikling siden kommunismens inntog, for så å sette dette i sammenheng med dagens samfunn og resultatene fra mitt feltarbeid.

2. Hukousystemet

Kineserne pleier å si at det er fortiden man ser, fordi fremtiden er skjult. Gjennom å se på fortiden, kan man si noe om nåtiden og fremtiden.[13] Kinas utvikling de siste tretti årene har ikke vært tilfeldig. Landet har åpenbart har hatt sine grunner for å handle slik det har gjort. Mer enn noen andre land i verden er tanken om harmoni og et ’’harmonisk samfunn’’[14] noe som preger Kina, med en ’’kultur dominert av det konfutsianske moral- og samfunnssystem.’’ Det er tydelig at Kina skiller seg ut fra vesten med sin tankegang som ’’vektlegger harmoni, sosial ansvarlighet og måtehold.’’ [15] ’’Et klart konfutsiansk element var forestillingen om at sosiale hierarkier var samfunnets grunnvoll.’’[16] Dette er selve fundamentet i kinesisk tankegang, og man kan tydelig se hvordan det påvirker Kina. På bakgrunn av sin nyere historie hvor utenlandske makter stadig trykket Kina ned, samt knivingen mellom nasjonalistpartiet og kommunistene, var det et voldsomt behov for å samle landet under ett rike da Mao Zedong i 1949 proklamerte Folkerepublikken Kina som et suverent land. [17] Behovet for å skape harmoni og enhet i landet var skrikende, spesielt i forholdet mellom landsbygda og byene.[18] Dette måtte gjøres på en måte som samtidig gjorde det mulig for kommunistpartiet å kontrollere de fleste sider ved individets og familiens liv. ’’En helt grunnleggende form for sosial kontroll ble derfor innført i løpet av 1950-tallet, hvor alle kinesere ble registrert i forhold til sitt hjemsted.’’ [19] Det ble nedfelt i lovverket at man måtte forbli der man var registrert, og at man ikke kunne flytte uten spesiell tillatelse som i seg selv var veldig vanskelig å oppnå.[20] I landsbyene var det til og med slik at man måtte ha tillatelse av landsbylederen for i det hele tatt å kunne overnatte en annen plass enn på sitt hjemsted.[21] Basert på den russiske propiska-modellen samt røtter fra keisertiden, delte man kort og godt befolkningen inn i to kategorier; urbane og rurale innbyggere.[22] Denne bostedsregistreringen fikk navnet hukou, og fungerte som et effektivt middel for sosial kontroll på landet og i byene.[23] På landsbygda knyttet det bøndene til sine hjemsteder og hindret folk fra å strømme inn til urbane områder, mens i byene var arbeidsplassene i realiteten samfunn i seg selv hvor alle bevegelser ut og inn ble overvåket ved hjelp av hukou. Gjennom den strenge kontrollen ble avvik og sosiale problemer i samfunnet fort fanget opp og tatt hånd om. Dermed lyktes det for myndighetene å få Kina tilbake på et harmonisk spor.[24]

2.1 Hukousystemet i praksis

Som et kommunistisk land valgte Kina å basere landets økonomiske system på den sovjetiske planøkonomimodellen. Opptrappingen av industrien som tok til i byene på 1950-tallet krevde enorme mengder arbeidere, dermed begynte man å se store bevegelser av mennesker fra rurale områder og inn til byene. Mange av dem dro for å unnslippe fattigdom og for å få seg jobb i de voksende statlige industriene som i hovedsak befant seg i byer og bynære områder. Dette ble fort sett på som et problem, særlig fordi byene ene og alene skulle fungere som produktive industrielle enheter. For å demme opp for en massemigrasjon til byene med stor fare for utvikling av slumområder innførte kommunistpartiet en jordreform. Samtidig med innføringen av dette kollektivbruket ble hukousystemet satt i verk. Det skulle ’’binde bøndene til deres landsbyer og dermed sikre sosial orden og en stabil jordbruksproduksjon.’’[25] Hukousystemet virket som en effektiv stopper for migrasjon fra land til by, men ’’sementerte også de forskjellene som allerede eksisterte’’ mellom rurale og urbane områder.[26]

I perioden 1952-1978 hadde Kina en gjennomsnittlig industrivekst på 11 % pr. år, og var ikke lengre avhengig av utlandet for å klare seg.[27] Men disse tallene skjulte også utfordringene i landet.

Det var ingen konkurranse i landet, så denne økonomimodellen utviklet ikke landet slik den burde. Industrien tjente ikke mer penger selv om den produserte mer. Prisene var de samme hele tiden uansett. Alle hadde lik lønn, alle var like. Folk var lykkelige med tanke på at de tjente likt, men det førte også til at folk ikke jobbet hardt, fordi en ikke kunne tjene mer penger enn andre.[28]

3. Økonomiske reformer – kapitalismens inntog

Allerede i 1964 tok Deng Xiaoping til orde for modernisering og økonomiske reformer, men det var først etter Mao Zedongs død i 1976 at muligheten bød seg. ’’Det spiller ingen rolle om katten er svart eller hvit, så lenge den fanger mus,’’ uttalte Xiaoping i 1962.[29] Skulle veksten fortsette, kunne ikke Kina lenger være under økonomisk og kulturell isolasjon fra verden.[30] ’’Reformistenes program stod fram som en klar utfordring til det politiske, økonomiske og sosiale program som hele Folkerepublikken var bygd på.’’[31] Fra å være et land hvor det var delt fattigdom på et nivå der alle i prinsippet – og langt på vei i realiteten – fikk dekket sine grunnleggende behov, mente Xiaoping at noen måtte bli rike først, slik at de andre etter hvert kunne følge med inn i velstanden.[32] Sakte men sikkert innførte Xiaoping en markedsøkonomi i Kina som åpnet opp for handel blant annet med de kapitalistiske nabolandene Japan og Sør-Korea. Samtidig holdt han også fast ved en streng autoritær politisk linje som slo ned på alt av revolusjonære krefter som kunne true den kinesiske harmonien.[33]

3.1 Fattig og rik – et nytt apartheid?

En vesentlig del av kinesisk religion handler om de to motstridende grunnkreftene yin og yang som utfyller hverandre i en høyere enhet. På en lignende materiell måte kan man si at Xiaoping og Jiang Zemin førte sammen kommunisme og kapitalisme. Hvis man ser for seg Kina som en bil, er kapitalismen drivstoffet som skaper fremgang for kommunismen, alt sammen forent i en kapitalistisk planøkonomi. Samtidig har denne enheten skapt store ulikheter. Mens over 90 % av innbyggerne bodde på landsbygda i 1949, bor i dag mer enn 50 % av innbyggerne i byer.[34] Kapitalismen har ført til at en liten gruppe mennesker på rundt 3 % er blitt svært rike. ’’Hvis forskjellene blir for store, kan folket ty til revolusjon. Kinas problem kan fort bli at 1-2 % av befolkningen plutselig innehar 70 % av landets økonomiske ressurser.’’[35] Riktignok har Kina løftet over 200 millioner mennesker ut av fattigdom siden markedsøkonomien ble innført, men samtidig har kløften mellom fattig og rik bare økt.[36] Ofte blir økonomiske ulikheter innen et samfunn målt i en såkalt GINI-indeks. Jo nærmere null indeksen er, jo bedre er fordelingen av økonomiske ressurser i et land. I dag overstiger ulikhetene i Kina USAs.[37] Regionalt i Kina kan man kan dra en skillelinje mellom øst og vest basert på hvor markedet er i sterkest vekst. GDP-indeksen viser at innbyggere i øst har tre ganger så mye å rutte med som en innbygger fra vest.[38] Disse forskjellene har vært med på å generere en regional migrasjon, herav begrepet flytende befolkning på rundt 140 millioner kinesere som søker arbeid i byene.[39] En undersøkelse fra Henan-provinsen i 1993 viste at fire av fem ungdommer heller ville søke lykken i de store vekstsentrene i øst enn å drive jordbruk. ’’De som på denne måten søker et nytt liv med større muligheter, er ofte de yngre og initiativrike som landsbygda kunne ha hatt god bruk for.’’[40] Det foregår altså en brain drain hvor landsbygda tømmes for menneskelige ressurser.[41] Når man leser migrasjonsstatistikken kan det tyde på at store deler av migrantene lever i en drøm om at lykken er å finne i byene langs østkysten. Mange søker en vei ut av fattigdommen. Men er det egentlig fattigdommen i seg selv som er problemet?

The hukou system is a cornerstone of China’s infamous rural–urban ‘‘apartheid,’’ creating a system of ‘‘cities with invisible walls.’’It is a major source of injustice and inequality, perhaps the most crucial foundation of China’s social and spatial stratification, and arguably contributes to the country’s most prevalent human rights violations.[42]

4. Dagens hukousystem

Til tross for at man åpnet opp markedene og med det la opp til en større flyt av arbeidere fra rurale til urbane områder, fortsatte hukousystemet å fungere som en propp i landets utvikling.[43] Det faktum at Kina har hatt en økning på 10 % pr. år i BNP i over tretti år, viser hvilken ekstrem vekst landet egentlig har hatt, spesielt når man ser på hvor lite myndighetene har gjort for å forandre hukousystemet i samme periode.[44] Det må imidlertid nevnes at det i år 2001 ble vedtatt å reformere hukousystemet. Dette skulle skje gjennom å fjerne restriksjonene på arbeidsmigrasjonen, innføre en ny type arbeidsregistrering samt skape et nytt sosialt sikkerhetssystem.[45] Problemet er bare at regjeringen på sett og vis ikke ønsker flere migrantarbeidere til byene, til tross for at tilflytterne har mye av æren for den økonomiske veksten. Det tæres enormt på ressursene i byene, samtidig som kriminaliteten og fattigdommen øker. Som mottiltak har myndighetene lansert ’’Go West’’-programmet og flere lignende fattigdomstiltak.[46] Men så langt har reformene bare ført til en større dannelse av slumområder i forstedene til byene med svært mange arbeidsløse migranter.[47] En FN rapport om menneskerettigheter fra 2005 viser at hukousystemet fremdeles legger et lokk på en stor del av befolkningen.

‘’The system's rules keep rural residents from obtaining many of the same services as their urban counterparts, including health and unemployment insurance, pensions, free education for their children, and subsidized housing.’’[48]

5. Hukousystemet vs. Framtidsdrømmer - empiri og drøfting

Ut i fra feltarbeidet er det spesielt fire elementer som skiller seg ut; arbeid, utdanning, materielle goder som bolig og bil, samt et ønske om større frihet og flere muligheter. Disse elementene opplevde informantene som helt vesentlige i forhold til både nåtid og framtid. Hva angår frihet og muligheter vil de ikke være på egne avsnitt fordi det er begreper som av informantene blir knyttet til både arbeid, utdanning og materielle goder. Det handler om å få dekket sine primærbehov i dagliglivet, samtidig som flere av informantene gav uttrykk for at de ønsket å skape et best mulig utgangspunkt for familien sin med tanke på fremtiden. Da jeg spurte om hva som var den største drømmen i livet, svarte en av dem at: ’’Jeg vil at mine foreldre, min datter og min kone har nok penger til å leve. At helse og skolegang er sikret for min datter. De grunnleggende behovene.’’[49] Det er et tydelig ønske om å skape muligheter for familien, muligheter man kanskje ikke hadde når man selv vokste opp. Samtidig forteller informant nr.5 at han drømmer om å opparbeide seg nok kapital til å starte en egen bedrift. Han gir uttrykk for at han ønsker å være sin egen sjef. Flere av informantene gir uttrykk for at de vil ha mer frihet i livene sine. ’’Jeg vil ikke at folk skal kontrollere meg, derfor vil jeg starte min egen business. Jeg hater restriksjoner,’’ utdyper informant nr 4, men legger til at ’’ jo mer frihet en vil ha, jo lettere er det at en blir satt i fengsel.’’ Det er tydelig at flere av informantene opplever hukousystemet som begrensende. ’’Jeg håper at de en dag kan kansellere hukou. Hukousystemet er en så stor barriere.’’[50]

5.1 Arbeid

Systemets primære mål var å forhindre massemigrasjon fra landsbygda og inn i byene. Siden de økonomiske reformene tok til på 1980-tallet har det gradvis blitt lettere for den rurale befolkningen og dra til byene for å jobbe, mye på grunn av behovet for arbeidskraft. Men det er fremdeles svært vanskelig for den rurale befolkningen å få urban hukou.[51] Dette kan virke uheldig på Kinas utvikling fordi mange av arbeidsmigrantene som jobber i byene hjelper sine familier på landsbygda økonomisk.[52] Samtlige informanter mener at det er flere jobb og utdanningsmuligheter i byene enn på landsbygda. ’’Det er vanskelig å tjene nok penger på landsbygda,’’ forteller informant nr.5, ’’ sjansene for å lykkes i livet er lavere i mindre byer.’’ Han velger derfor å leve et liv hvor han selv bor i Beijing og jobber, mens familien bor på landet. For mange er dette den eneste muligheten man har til å skape en stabil framtid, samtidig som det er svært utfordrende for en familie å leve adskilt på denne måten.[53] Hukousystemet begrensninger gjør det imidlertid vanskelig for mange familier fra landsbygda å bosette seg i byene. Med rural hukou får man ofte dårligere kontrakter og arbeidsvilkår i arbeidet, og man har ingen sikker helseforsikring.[54] Selv om folk på sett og vis ville levd bedre på landsbygda, betrakter de likevel byen som mulighetenes plass. Dette viser hvor store sosiale ulikheter det er i Kina. Til tross for at hukousystemet begrenser folk sine drømmer, velger de likevel å flytte til byene og risikere å måtte bli boende i slumområder. ’’Hvis man er i en mindre by, er sjansene mindre enn i store byer. Alle på min alder vil bo her i Beijing, fordi det er flere muligheter her.’’[55] Her har regjeringen et svært ambivalent dilemma å løse. På den ene siden er de avhengige av at rurale innbyggere kommer til byene for å arbeide og bør lette på hukousystemets begrensninger, samtidig må de ta grep for å kontrollere befolkningsveksten i byene.[56] ’’ Kina har så stor befolkning, så hvis man ikke forhindrer folk, ville alle ha flyttet til store byer.’’[57] Informant nr.2 mener at hukousystemets segregering i så måte er et nødvendig onde for å oppnå utvikling på landsbygda. ’’Det har sin plass i det kinesiske samfunnet, men hindrer folk fra å få god nok tilgang på utdanning og helse.’’ Han forteller at med den urbaniseringen som er i dag, klarer ikke regjeringen å holde bukt med de sosiale problemene i byene. De gjør mye for å minske forskjeller og balansere utviklingen mellom rurale og urbane områder. Blant annet gjennom reduksjon av skatt for folk på landsbygda og investeringer i fundamentale ting. GINI-indeksen[58] viser at Kina her har en lang vei å gå. De siste årene har nr 1. prioritet i regjeringen vært å utvikle landsbygda,[59] og mange samfunnsforskere i Kina er enige om at ‘’one of the priorities for China’s future development in the next one to two decades is to tackle the problem of employment, rather than focusing only on GDP growth.’’[60] Men vil dette være nok til å skape like muligheter for alle?

5.2 Utdanning vs. Arbeid

Uansett hvor godt en velferdsstat fungerer, tror jeg det alltid vil være visse forskjeller på landsbygd og by. Ikke nødvendigvis i levestandard, men i hvert fall når det kommer til muligheter. Informant nr.2 mener at utdanning er nøkkelen for å utjevne forskjellene og øke folks sjanser for å nå sine drømmer. Dette understreker også informant nr.5; ’’Folkets levekår forbedrer seg ikke så raskt som den kinesiske økonomien. Hvis utdanningssystemet hadde vært som i Amerika, ville ting være annerledes. Utdanningssystemet må legge mer vekt på innovasjon. Så lenge Kina bare kopierer teknologi fra andre land, vil utviklingen til slutt stagnere.’’ Her er det imidlertid nødt for å være en balanse mellom antall utdannede og antall jobber. Det hjelper lite med god utdanning hvis det ikke finnes nok kvalifiserte jobber for de nyutdannede. Det er tydelig at myndighetene bør gjøre noe med rettighetene. Slik det er i dag har f. eks ikke barn fra landsbygda noen sjanse til å få velge hvilken skole de skal få gå på.[61] Også når det kommer til studentsiden favoriserer hukousystemet kinesere med urban hukou. ’’Jeg må betale mer penger for å kunne studere her enn studenter fra Beijing’’[62] Med begrensede muligheter på landsbygda er det ikke alle som dermed har råd til å studere i byene. Likevel foregår det en brain drain hvor de unge velger å reise til byene til tross for risikoen for at drømmene ikke blir innfridd. Dette er et kjempeproblem for landsbygda fordi det bare forverrer ulikhetene og skaper sosial uro. Med et mindre begrensende hukousystem kunne unge fra landsbygda fått seg god utdannelse og kommet tilbake igjen, men mange velger heller å ta seg usikre jobber i byene og blir værende der. En av informantene mente at det var lettere for henne å oppnå sine drømmer hvis man heller tok seg arbeid. ’’Man tjener ikke nok penger som student’’ sa hun.[63] Det virker som om mange ser på arbeid som en rask vei til suksess. Informant nr.5 forteller at han gjennom en femårsplan prøver å tjene nok penger til å starte sin egen bedrift hvor han kan være sin egen sjef og styre alt selv. Dette viser at mange kinesere jobber målrettet for å nå sine drømmer, hukousystemets begrensninger til tross.

5.3 Materielle goder

Når man taler om penger er det dessuten et tredje element som gir seg klart til uttrykk i forskningen, nemlig behovet og ønsket til mange kinesere om å eie hus og bil. Dette er et viktig element, fordi det har så enorm betydning for den kinesiske økonomien, derav kinesernes fremtidsdrømmer. Det bygges 10 nye byer hvert år i Kina, og mye av æren for Kinas økonomiske utvikling kommer nettopp av at myndighetene har ’’hatt et vanvittig fokus på bygging av nye boliger.’’[64] I dag er det 65 millioner ledige leiligheter og boliger i Kina.[65] Men i byer som f. eks Beijing har ikke kinesere flest råd til å kjøpe seg bolig pga den voldsomme prisstigningen. Samtidig er ikke problemet nødvendigvis bare penger. Huskjøp er nemlig spesielt vanskelig for de som kommer fra landsbygda. Myndighetene krever at en må ha bodd i Beijing i fem år, og ha betalt skatt sammenhengende i samme periode for å kunne kjøpe seg bolig. Det samme gjelder hvis man vil kjøpe bil.[66]

5.4 Medaljens bakside – når drømmer ikke blir nådd

’’A new age of equal rural and urban rights and free migration, is a dream for hundreds of millions of Chinese peasants over the past half century.’’[67] Mange kinesere drømmer altså om muligheter til å ta del i utviklingen som foregår, og samtidig skape muligheter for sin familie. ’’Mitt største håp er å kunne gi datteren min sikkerhet, prøve å skape bedre utdanningsmuligheter for henne og redusere det som er vanskelige for henne.’’[68] For de som imidlertid ikke får oppfylt disse drømmene, er ofte selvmord et alternativ for å slippe og miste ansikt når forventningene ikke blir møtt. Statistikken viser at rundt 290 000 selvmord forekommer hvert år i Kina[69], hvorav over 80 % av selvmordene skjer på landsbygda. Dette er mørketallene ved Kinas utvikling og baksiden av de store drømmene. Markedsøkonomien utfordrer harmonitanken i den kinesiske kulturen. Relasjoner mellom folk er ikke så bra lengre.[70] ’’Kina har mer penger, men det gjelder ikke for alle. Regjeringen har mer penger og de rike. Men vanlige mennesker har ikke nok.’’[71] Per 10 millioner jobber som blir skapt, er det reelle behovet 24 millioner.

6. Avslutning

Folkets drømmer om forandring blir altså holdt nede av hukoupolitikken som myndighetene fører. ’’Not surprisingly, the legacies of Maoism and Leninism, particularly in institutions like the hukou system, have an inertia of their own that often make real change quite difficult.’’[72] Skal hukousystemet fjernes og staten gi likt velferdstilbud til alle, vil det gå på bekostning av Kinas økonomiske utvikling. Spørsmålet blir da om staten er villig til å ta regningen nå, eller om de senere blir tvunget til å gjøre det av frykt for frustrerte kineseres reaksjon på begrensningene. I min problemstilling spurte jeg hvordan hukousystemet påvirker folk sine fremtidsdrømmer. Gjennom å se på systemets historie og dets innvirkning i løpet av dets 60-årige levetid, har jeg prøvd å få fram begrensninger ved systemet. I mitt feltarbeid kom det tydelig fram at arbeid, utdanning, bolig og frihet var elementer som intervjuobjektene syntes var viktige. Mange av dem gav uttrykk for at det å skape muligheter med tanke på familiens framtid var noe man satte høyt. Det kom også fram i oppgaven at Kinas økonomiske utvikling skaper større ulikheter i befolkningen, spesielt i forhold til landsbygd og by. Mange kinesere trekker til byene for å søke muligheter i sin jakt etter å oppnå sine drømmer, men hukousystemets segregering i forhold til boligkjøp, bilkjøp, helseforsikring, pensjon og utdanning gjør det vanskelig for mange å bo i byene. Mange svunne drømmer gir seg til uttrykk i stadig voksende slumområder i byenes forsteder. Mørketallene på selvmordsstatistikken er i så måte ikke til å ta feil av. Mangel på urban hukou kan altså i stor grad virke negativt inn på en kinesers liv, samtidig må regjeringen bevisst begrense befolkningen sin. Alle kan ikke få oppfylt sine drømmer om å flytte inn til byen, det koster for mye, og vil til syvende og sist slå tilbake på den svake delen av befolkningen. I seg selv er drømmene positive faktorer som skaper motivasjon i kinesernes dagligliv. En motivasjon som holder hjulene i gang i verdens fabrikk. Men myndighetene balanserer tydelig på en knivegg. Forsvinner denne motivasjonen vil utviklingen stoppe helt opp. Det har ikke Kina råd til.

7. Litteraturliste:

Bøker/pensum:

Dalland, O.: Metode og oppgaveskrivning for studenter (2007). Gyldendal Norsk Forlag, Oslo

Munthe-Kaas, H.: Dragen våkner – Kinas kapitalistiske revolusjon (1996). Universitetsforlaget, Oslo

Rienecker, L & Jørgensen, S.P.: Den gode oppgaven – håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole (2007). Fagbokforlaget, Bergen

Stockman, N.: Understanding Chinese Society (2000). Polity Press, Oxford

Thøgersen, S & Hansen, M.H.: Kina – Individ og samfunn (2008). Universitetsforlaget, Oslo

Østergaard, C.S.: Kinas eksperimenter – Reformer og stormaktsstatus (2004). Columbus forlag, København

Andre kilder/upublisert litteratur:

Strand, S.: Forelesning i interkulturell kommunikasjon om kommunikasjonsmodeller og verbal-nonverbal kommunikasjon (05.10.2010). NLA

Tolo, A.: Forelesning om forskningsetikk (22.10.10). NLA

Artikler:

Chan, K.W.: Internal labour migration in China; trends, geographical distribution and policies (2008) University of Washington, Seattle

Chan, K.W & Buckingham, W.: The China Quarterly; Is China abolishing the Hukousystem? (2008)

Ping, H & Shaohua, Z.: Internal migration in China, linking it to development (2005) Ministry of foreign affairs, China

Scheineson, A.: China’s Internal Migrants (2009)

Muntlige kilder:

Informant 1 – Professor 15.03.11

Informant 2 – Professor 29.03.11

Informant 3 – Arbeider1 31.03.11

Informant 4– Gruppesamtale studenter 02.04.11

Informant 5 – Arbeider2 05.04.11

Internettkilder:

http://www.cfr.org/china/chinas-internal-migrants/p12943 Lesedato: 15.02.11

http://www.chinadaily.com.cn/china/2007-09/11/content_6095710.htm Lesedato: 19.05.11

http://en.wikipedia.org/wiki/The_American_Dream Lesedato: 31.04.11

http://e24.no/makro-og-politikk/denne-byen-er-nesten-tom/20039067 Lesedato: 15.05.11

http://e24.no/makro-og-politikk/kina-forbereder-seg-til-boligpris-kollaps/20050091 Lesedato: 15.05.11

http://faculty.washington.edu/stevehar/Chan%20and%20Buckingham.pdf Lesedato: 15.02.11

http://www.nationen.no/meninger/Kronikk/article4615287.ece Lesedato: 29.04.11

http://www.snl.no/anskuelse Lesedato: 29.04.11

http://www.snl.no/b%C3%A6rekraftig_utvikling Lesedato: 29.04.11

http://www.snl.no/Deng_Xiaoping Lesedato: 29.04.11

http://www.snl.no/migrasjon/samfunnsfag Lesedato: 29.04.11

http://www.sociology.cass.cn/pws/huangping/grwj_huangping_e/P020050701354125464974.pdf Lesedato: 29.04.11

http://www.stavangeravisen.com/art.asp?id=61550 Lesedato: 30.04.11

http://www.un.org/esa/population/meetings/EGM_PopDist/Chan.pdf Lesedato: 15.02.11

8. Intervjuguide:

Hvordan påvirker regional migrasjon folk sine fremtidsdrømmer?

Fortid:

What's the the best experience in your life?

Hva er det flotteste du har opplevd i ditt liv?

What's the nicest gift you've received?

Hva er det fineste du har fått?

What's your greatest memory?

Hva er et av dine beste minner?

What made you move from the rural area to the urban area?

Hva gjorde at du ville flytte fra landsbygda til byen?

What kind of challenges did you face when you first arrived in the city?

Hvilke utfordringer møtte deg da du kom til byen?

Nåtid:

Livssituasjon

How would you describe your life at present time?

Hvordan vil du beskrive din livssituasjon?

Are you satisfied with your life as we speak?

Er du fornøyd med livet slik det er nå?

Would you've considered to stay in the rural area if you've had the same opportunities as in the city? What is it that makes you stay in the city?

Ville du ha flyttet til byen hvis du hadde samme muligheter på landsbygda? Hva gjør at du ikke vil flytte fra byen? Har dette noe med penger å gjøre, ting, opplevelser? Hva knyttes til det gode?

Is it difficult to move from rural area to an urban area?

Er det vanskelig å flytte fra landsbygda og inn i byen for å jobbe?

Is something or someone hindering you in any circumstance?

Blir du forhindret på noe måte?

What do you think about the hukou-system?

Hva tenker du om hukousystemet?

Fremtid:

Drømmer\tanker om fremtiden

What's your greatest dream in life?

Hva drømmer du om?

What's the most important thing in your life?

Hva er det viktigste i ditt liv?

How do you think about yourself?

Hvordan oppfatter du deg selv?

What's your greatest wish?

Hva er ditt største ønske?

What do you do 20 years from now?

Hva gjør du om 20 år?

What do you think about China's development?

Hva tror du om Kinas utvikling?

[1]James Truslow Adams definisjon i 1931 av den amerikanske drømmen. http://en.wikipedia.org/wiki/The_American_Dream

[2] Forelesning BLCU.: Kina og økonomi 28.03.11

[3] http://www.stavangeravisen.com/art.asp?id=61550

[4] http://www.cfr.org/china/chinas-internal-migrants/p12943

[5] http://www.snl.no/b%C3%A6rekraftig_utvikling

[6] http://www.snl.no/migrasjon/samfunnsfag

[7] http://www.cfr.org/china/chinas-internal-migrants/p12943

[8] http://www.snl.no/anskuelse

[9] Dalland 2007: 83, Rienecker & Jørgensen 2007: 269-270

[10] Tolo, A.: Forelesning om forskningsetikk 22.10.2010, lysark 18.

[11] Tolo, A.: Forelesning om forskningsetikk 22.10.2010, lysark 23.

[12] Strand, S.: Forelesning i interkulturell kommunikasjon om kommunikasjonsmodeller og verbal-nonverbal kommunikasjon, 05.10.2010 lysark 6.

[13] Forelesning NLA om aspekter ved dagens Kina, 01.02.11

[14] Kommunistpartiets motto under Hu Jintaos nåværende ledelse

[15] Kina - individ og samfunn 2008: 12

[16] Kina – individ og samfunn 2008: 78

[17] Kina – individ og samfunn 2008: 16

[18] Understanding Chinese Society 2000: 51-52

[19] Kina – individ og samfunn 2008: 80

[20] Understanding Chinese Society 2000: 54

[21] Forelesning i Kunming om etniske minoriteter, 15.03.11

[22] The China Quarterly - Is China Abolishing the Hukou System, September 2008: 587

[23] Understanding Chinese Society 2000: 54

[24] Kina – individ og samfunn 2008: 80-81

[25] Kina – individ og samfunn 2008: 101

[26] Kina – individ og samfunn 2008: 97

[27] Kinas eksperimenter – reformer og stormagtsstatus? 2004: 90

[28] Forelesning BLCU: Kina og økonomi, 28.03.11

[29] Kinas eksperimenter – reformer og stormagtsstatus? 2004: 86

[30] Kinas eksperimenter – reformer og stormagtsstatus? 2004: 85

[31] Dragen våkner – Kinas kapitalistiske revolusjon 1996: 93

[32] Kina – individ og samfunn 2008: 155, Dragen våkner – Kinas kapitalistiske revolusjon 1996: 93, Understanding Chinese Society 2000: 193

[33] http://www.snl.no/Deng_Xiaoping

[34] http://www.nationen.no/meninger/Kronikk/article4615287.ece

[35] Forelesning BLCU: Kina og økonomi, 28.03.11

[36] Kina – individ og samfunn 2008: 162

[37] Forelesning BLCU: Kina og økonomi, 28.03.11, Kina – individ og samfunn 2008: 154

[38] Intervju med Professor på BLCU, 29.03.11, Internal Migration In China – Linking It To Development 2005: 5

[39] http://www.cfr.org/china/chinas-internal-migrants/p12943

[40] Dragen våkner – Kinas kapitalistiske revolusjon 1996: 99

[41] Internal Migration In China – Linking It To Development 2005: 7

[42] The China Quarterly - Is China Abolishing the Hukou System, September 2008: 583

[43] The China Quarterly - Is China Abolishing the Hukou System, September 2008: 582

[44] The China Quarterly - Is China Abolishing the Hukou System, September 2008: 606

[45] Internal Migration In China – Linking It To Development 2005: 8

[46] Intervju med Professor på BLCU, 29.03.11, Internal Migration In China – Linking It To Development 2005: 3-4, Kina – individ og samfunn 2008: 176-177, Dragen våkner – Kinas kapitalistiske revolusjon 1996: 47-48

[47] Internal Migration In China – Linking It To Development 2005: 14, The China Quarterly - Is China Abolishing the Hukou System, September 2008: 605

[48] http://www.cfr.org/china/chinas-internal-migrants/p12943

[49] Informant nr.2, 29.03.11

[50] Informant nr.4, 02.04.11

[51] Internal Migration In China – Linking It To Development 2005:8

[52] Internal Migration In China – Linking It To Development 2005:6

[53] Informant nr.5, 05.04.11

[54] http://www.cfr.org/china/chinas-internal-migrants/p12943

[55] Informant nr.5, 05.04.11

[56] The China Quarterly - Is China Abolishing the Hukou System, September 2008: 587

[57] Informant nr.5, 05.04.11

[58] Se side 8

[59] Informant nr.2, 29.03.11

[60] Internal Migration In China – Linking It To Development 2005:15

[61] Informant nr.5, 05.04.11

[62] Informant nr.3, 02.04.11

[63] Informant nr.3, 31.03.11

[64] http://e24.no/makro-og-politikk/kina-forbereder-seg-til-boligpris-kollaps/20050091

[65] http://e24.no/makro-og-politikk/denne-byen-er-nesten-tom/20039067

[66] Informant nr.5, 05.04.11

[67] The China Quarterly - Is China Abolishing the Hukou System, September 2008: 585

[68] Informant nr.5, 05.04.11

[69] http://www.chinadaily.com.cn/china/2007-09/11/content_6095710.htm

[70] Forelesning BLCU: Kina og samfunnsproblemer, 31.03.11

[71] Intervju med selger på silkemarkedet, 05.03.11

[72] The China Quarterly - Is China Abolishing the Hukou System, September 2008: 606

Sosiale medier = ensomhet?

2011-11-29T00:05:00.001+01:00

Sosiale medier; en gruppe mennesker sitter på hver sin pc og ''sosialiserer'' seg gjennom samtaler på facebook, twitter osv.. Man er sosial gjennom en pc.. I seg selv er jo dette greit, men det bør jo aldri bli et substitutt for sosialisering i fysisk forstand.. Når folk bruker enorme mengder tid på sosiale medier hver dag, istedet for å gå ut og treffe venner på café, gå på spontabesøk osv, er det noe galt.
Eg har spurt meg sjøl; kor forsvinner tiden hen? En føler at i et samfunn kor ting bare blir mer og mer effektivt, så burde en jo hatt mer og mer ledig tid.. Men har en det? Nei.. for mye av tiden forsvinner på sosiale medier.. 10 minutter her og 10 minutter der.. Hvis en bruker 10 minutter hver 2. time da, så går det jo minst 2 timer hver dag på sosiale medier.. Det er jo ikke bare det sosiale det går ut over heller.. Eksamenstid + sosiale medier = not good! Å ha pc på lesesalen er jo bare kroken på døren for eksamen, satt litt på spissen! Ting henger sammen, og her kommer ensomheten inn i bildet.. for hvorfor kan en føle på ensomhetsfølelser når en sitter på facebook og jo er ''sosial''..? Burde ikke facebook fylle opp den sosiale kvoten? Men det gjør den ikke.. For nå er det en gang slik at vi er og blir mennesker, med behov for å kommunisere.. men sosiale medier kan aldri fylle opp denne kvoten.. Man må treffes og tilbringe tid sammen... Men så har me jo ikke tid heller, for den forsvinner jo på facebook.. For tenk kor mange aspekter ved menneskelige relasjoner man går glipp av hvis en bare skal sitte på facebook? Greit nok, kanskje har en web-cam og kan se den andre, men det er likevel ikke det samme.. I tillegg er det for drøyt at man må se i avtaleboka hver gang man skal treffe venner, da er det noe galt! Kor blir det av stikk-innom besøkene? Alt for sjeldent! Ingenting kan erstatte den gode, impulsive samtalen man får med gode venner, kor man kan se responsen til den andre, reagere på den og reflektere sammen om livets små og store spørsmål.. Da forstår eg godt at folk bestemmer seg for å kutte ut facebook og heller gå tilbake til den gode ''gamle'' metoden.. La oss slå et slag for impulsbesøk!

What will Jesus do på stortinget?

2011-09-17T09:45:00.000+02:00

En fiktiv artikkel om Jesus sett fra en nøytral journalist sitt perspektiv

- 2 plass i skrivekonkurransen på bloggen www.krip.no om tittel; ''WWJD på Stortinget?''

Som enkeltindivid i en verden bestående av et visst antall milliarder mennesker er det lett å kjenne på en håpløshet. Hvilken rolle spiller det om jeg engasjerer meg eller ikke? Hvilken forskjell kan jeg gjøre? Men kjenner man historiens gang, er det tydelig at det er enkeltindividene som har skapt forandring.

Tekst: Gjermund Øystese

euronemesis@gmail.com

STORTINGET: I flere uker har Jesus Kristus fra Nazareth oppholdt seg på Stortinget. Stemningen er tydelig preget av hans nærvær. Politiet ble innkalt første dagen Jesus trappet opp, men de hadde ingenting å arrestere ham for. Derimot fikk han innpass på uforklarlig vis. Ingen vet hvem som har gitt han tilgang, men han kommer i alle fall inn hver dag. Mange spør seg hvem han er og hva han vil. Er han politiker, eller er han lobbyist? Selv påstår Jesus at han bare elsker mennesker. Med sin ydmyke framtoning, samt et ufravikelig prinsipp om rettferdighet i samfunnet har Jesus allerede rukket å gjøre inntrykk.

Mennesket i sentrum. ’’Jeg har mennesket og kjærligheten i sentrum,’’ forteller Jesus. Hvilket parti han tilhører vil han imidlertid ikke kommentere. Sånn sett er han ganske annerledes fra de andre på stortinget. I stedet for å komme med sine egne meninger og påstander, har Jesus brukt de siste par ukene til å lede politikerne inn i en verden av svært spennende og tankevekkende refleksjoner. Gjennom utfordrende spørsmål har han åpnet manges øyne. Skulle vi imidlertid plassert Jesus politisk, ville nok hans solidariske tanker på mange måter ha satt ham på venstre fløy, kanskje helt ut mot Rødt. Samtidig er det noe mistenkelig gult ved hele Jesus. Men han lar seg altså ikke plassere i bås. Både Siv Jensen og Kristin Halvorsen har uttrykt sin misnøye med at Jesus ikke vil ta noe politisk standpunkt. ’’Slik denne mannen utarter seg, ville han ha gjort det godt i mitt parti,’’ sa Kristin Halvorsen i forbifarten, det var imidlertid før Jesus begynte sine krumspring.

Harme og frustrasjon. Til tross for at Jesus har gått rundt og behandlet alle som venner, har han allikevel vekket både harme og frustrasjon blant stortingsgruppene. Under forrige ukes spørretime gikk nemlig Jesus opp og helbredet stortingspresidentens brukne arm på direkten. Og ikke nok med det, like etter ble FRP’s Siv Jensen helbredet for sine isjasplager. Prinsesse Märtha uttalte like etter at dette måtte være englers verk. Det ville imidlertid ikke Jesus være bekjent av. Dette var den Hellige Ånds gjerning ifølge hovedpersonen selv. Hvem den Hellige Ånd er, ville han imidlertid ikke utdype, til Märthas store frustrasjon.

En stemme for de svake. Det er tydelig at Jesus tar parti med de svake samfunnsgruppene. Forrige torsdag tok han med seg en narkoman inn i stortingssalen og gav ham anledning til å tale for politikerne. Den narkomane mannen i trettiårene skildret sin vanskelige situasjon på en gripende måte. Det samme gjorde den kvinnelige pasienten (69) i behandlingskø, Håkon (92) fra Greåker som har stått 3 år i kø for sykehjemsplass, tenåringsjenta (17) som følte seg tvunget til å ta abort og som nå sliter med store psykiske problemer, og flyktningen Muhammed (36) fra sør-Sudan som har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse, til tross for den humanitære situasjonen i landet sitt. Plutselig kom samfunnet inn i stortingssalen. Distansen mellom politikerne og enkeltsakene minket, medmenneskeligheten blant dem økte. ’’Strategisk lurt av Jesus,’’ påstod Frank Aarebrot. ’’Jeg har nok mine tanker om hvilket parti Jesus tilhører, men når han ikke vil ut med det selv, skal heller ikke jeg gi min mening offentlig,’’ fortsatte den populære professoren ved instituttet for sammenlignende politikk på universitetet i Bergen.

Miljøforkjemper. Jesus har også brukt tiden til å tale varmt om forvaltning av jordkloden og en rettferdig fordeling av dens ressurser. Bærekraftig utvikling både nasjonalt og internasjonalt er tydelig noe som opptar ham. Vi bør bli flinkere til å utnytte naturressursene i nærområdene våre, på ny ta i bruk dyrkbare marker som ligger brakk i følge Nasareeren. Mange tårer ble felt da spørsmålet om det stadig forverrede klimaet kom opp. ’’Det var ikke slik det var ment å bli,’’ uttalte Jesus om hans tanker rundt dette omdiskuterte temaet. Oljeboring i Lofoten ville han ikke vite av. Feil bruk at naturressurser mente han. ’’La fiskebestandene ta seg opp igjen, og lær dere å fiske skikkelig,’’ sa Jesus da Jens Stoltenberg spurte hvorfor han ikke var for oljeboring.

Omrokering på statsbudsjettet. Er det et departement som har fått føle på Jesu nærvær, må det være finansdepartementet. Jesus har gjentatte ganger uttalt at Norge er velsignet for å være til velsignelse. Hva han mener med dette er heller uklart, men kilder innad i finansdepartementet kan røpe at forsvarsbudsjettet har blitt kuttet ned til rota. Samtidig ser det ut for at offentlige stønader til rusomsorg har blitt kraftig hevet. Evangeliesenteret er blant dem som kommer best ut av statsbudsjettets omrokering. Sist men ikke minst har bistandsmidlene fått en rekordstor økning fra i overkant 1 % til drøye 10 % av BNP. ’’Til glede for oss som givernasjon og til nytte for dem som trenger det mest,’’ sa en i overkant fornøyd finansminister etter et timelangt møte med Jesus.

Solide inntrykk. Fremdeles vet vi ikke hvem Jesus er. Han nekter å la seg plassere politisk. Men han har gjort inntrykk på oss alle. Det er noe ved hele hans vesen, en væremåte som får folk til å føle seg vel. Han har forandret det menneskelige klimaet på stortinget i en positiv retning. Så får det heller være at han har gjort noen rare ting. For det er nemlig noe rart ved hele Jesus. Noe guddommelig. Prinsesse Märtha mener bestemt at han er en engel. Hvem vet, kanskje har hun rett?

Er det lov å være mislykka?

2011-09-05T23:54:00.000+02:00

Alle har en eller annen gang kjent på følelsen av mislykkethet. Følelsen av å ikke strekke til. Enten man har blitt satt ut av førsteellveren på fotballaget, har svidd søndagsmiddagen til hele venneflokken, ikke klarer å holde tidsfristen man har fått på jobben eller synger falskt på soloen på konserten med koret.. Det er kanskje en av de mest ubehageligste følelsene man kan ha som menneske. Da er selvsagt følelser av ekstistensiell art utelatt.

Mitt spørsmål er som følger: er det godtatt å være mislykka i vårt samfunn? Er man et like godt medlem av samfunnet når man ikke strekker til, når man har nok med seg selv og sine daglige "kamper"?

Vi lever i en tid kor selvrealisering er inn. Man skal lykkes på kjærlighetsfronten, jobbfronten og idrettsfronten. Helst eie en leilighet, ha en grei bil og hvert år skifte ut interiøret i leiligheten. Man kan jo ikke ha de samme møblene flere år på rad. Som kristen irriterer det meg at "perfekthetsidealet" også har nådd min menighet. Det perfekte forblir usagt, men er der likefullt som "usagt norm". Man skal gå i de rette klærne og oppføre seg på en korrekt måte. Misforstå meg rett, normer er kjempeviktige, men når de tenderer til å bli usunne, er det noe galt. Motepress i kristne settinger er ikke lengre noe uvanlig. Menighetene og organisasjonene kan jobbe mot det, men så lenge samfunnet har det ,fokuset som det innehar, vil dette være det normsettende elementet også i kristne sammenhenger. Hvis man da ikke passer inn i det bildet som er til enhver tid i enhver sammenheng, er sosial utestengelse en av tingene som kan skje. Man blir gående rundt alene, mens gjengene samler seg rundt de "perfekte". Den følelsen er forferdelig vond, men hva ska man gjøre? De fleste vil være enige i at man ikke skal la være å snakke til noen på grunn av hvordan de kler seg. Likevel skjer det. Ikke nødvendigvis på grunn av noe så synlig som klesstil, men ofte fordi man blir sett på som mislykka, og de vil man helst ikke omgås. Hvor mange er det egentlig som går bort fra sin egen gjeng og setter seg ned med en person som sitter for seg selv? SJELDENT! Innerst inne vet man jo at det er rett, men i frykt for hva de andre vil tenke, lar man være å gjøre det. Man vil jo ikke bli sett på som en taper.

Vi har alle en grunnleggende frykt for å være mislykka. Men hvorfor? Fordi vi ønsker å fremstå som perfekte i andre menneskers øyne? Noen ganger tror eg det er sunt at ethvert menneske får oppleve å ikke strekke til. Det holder nemlig ydmykheten i sjakk, personlig egenskap som holder samfunnet oppe. Vi er nemlig helt avhengig av at folk feiler noen ganger. Ydmykhet er vårt samfunns balanse. At folk gir seg på kravene de har, gir etter i diskusjoner og avgjørelser. Skulle alle stått på sitt og fått sine egne ønsker oppfylt gang på gang hadde det ikke vært mulig å opprettholde samfunnet.

Alt har en sammenheng i dagens globaliserte verden. Vi søker stadig å utvikle oss. I finansmarkedet er man f.eks aldri fornøyd hvis man har hatt samme fortjeneste flere år på rad. Man må jo ha vekst. En sjef i et selskap som ikke har vekst vil ofte ende opp med å sparken. Han blir stempla som mislykka og får ikke nødvendigvis jobb igjen med en gang.

Målt i verdens øyne må man godta at noen mennesker har mer suksess enn andre, men suksess og menneskeverd må ALDRI bli to synonymer. Faktisk burde det stått i menneskerettighetene at "ethvert menneske har rett på å bli sett, akseptert og elsket som det er". Ambisiøst? Kanskje! Drøyt hvis man begynner å tenke på alle grufulle handlinger som blir begått av enkeltindivider, men så revolusjonerende var faktisk min Frelser, Jesus Kristus. "Åhr, nå begynne han på det religiøse tullet sitt igjen," kan det være at du tenker. Tull eller ikke tull, Jesu liv og lære vitner ganske kraftig i seg selv. Jesus såg alle mennesker, og spesielt var han glad i dem som var mislykka i samfunnet øyne. Prostituerte, spedalske, tyver, mordere.. Jesus viste dem like mye kjærlighet som til alle de andre. Han gjorde ingen forskjell på folk. Så utrolig bra gjort, og så utrolig godt det må ha vært for dem som ble sett av Jesus.

Når et menneske blir sett og verdsatt, finnes det ingen grenser for hva det mennesket er i stand til å oppnå. Menneskelig kjærlighet er så sykt sterk, og enda sterkere i Jesu kjærlighet. Kraften er å sterk at den evner å reise mennesker opp fra de døde. Den overvinner dødskraften. Så når du ser et medmenneske som har det vondt, som er nedtrykt ut og er alene... Gå bort og spør om det er noe du gjøre. Smil. Vær vennlig. Start en samtale. Tenk på hva Jesus ville ha gjort. Vårt ultimate forbilde.

Stolthet

2011-08-07T02:20:00.001+02:00

Kjenne du situasjoner kor en ikke klarer å handle slik en egentlig vil? Situasjoner kor en vett ka som e d rette å gjøre, men en klarer ikke legge bort stoltheten og ta d første skrittet.. Situasjoner kor en ikke klarer å være ydmyk.. Legge ned sine egne preferanser og bare gi etter.. En føler liksom at de andre må ta d første skrittet.. Stoltheten kan sitte så sykt langt inne, og hindre en SÅ mye.. Stoltheten e egentlig sykt ambivalent! En prøver å skjule sin egoisme på samme tid som en jo innerst inne VETT ka en vil.. Ofte sier en; ''NEI, d går fint..'' Men hvis en ikke er et pokerfjes, slik som meg sjøl, viser det godt på ansiktet at d egentlig IKKE går fint, selv om en påstår det motsatte.. Eg tror ikke stolthet er en god ting! D hindrer folk fra å ta de rette valgene.. Den politisk-økonomiske situasjonen i USA er et kroneksempel på dette.. Politikerne vet at de egentlig må finne fram te en løsning som vil si at de må gå tilbake på sin egen politikk.. Meningsmotstanderne vil ikke gi den andre rett, og lar heller situasjonen gå utover landet sitt, fremfor å si at ''vi gir oss, la oss bli enige..'' Å være barnslig er dypt forskjellig fra å være barnlig.. Politikerne er sykt barnslige.. Republikanerne sier; ''nei, denne krisa må Obama ordne opp i selv..'' Her er det jammen meg mye stolthet og ære ute og går..!

Koss kan en klare å legge vekk stoltheten? D er så mye lettere å be om unnskyldning og bekjenne sin ugjerning etter at den andre parten har gjort det først.. En vil liksom klare å lure seg unna, ikke miste masken og samtidig beholde ens ære.. Ære og stolthet, to ord som hører sammen.. Men ka rolle spiller det egentlig å beholde æren? Ingen mennesker er jo ufeilbarlige, så koffor ikke ta d første skrittet? Da står en iallefall fram som et menneske som ønsker å gjøre det rette valget!

Eg tror det handler litt om å innse at en ikke alltid kan få viljen sin, at det ikke er en menneskerett å få sin vilje gang på gang.. En må gi og ta imot.. Dynamikken i relasjoner har sin nøkkel her.. En part må alltid gi etter først, så kan den andre parten komme i møte.. To parter som nekter å gi etter vil aldri finne en løsning.. Man er stadig vekk nødt for å legge vekk sin egen stolthet, sine egne ønsker og bare godta at andre mennesker har helt andre ønsker enn en selv.. Ofte er det de som står en nærmest som det er vanskeligst å være ydmyke ovenfor, men hvis man klarer det, er mye gjort! Når en innser disse tingene, kan ting begynne å skje.. Positive ting! :-) Da blir relasjonene mye enklere! Men det krever at en går i seg selv.. At en graver bort en solid porsjon egosentrisme og sakte men sikkert bygger opp ens evne til å være ydmyk.. Det er ingen lett prosess, spesielt ikke for attpåklatter f.eks.. Som fordi de er sistemann i søskenflokken ofte blir dullet med, og foreldrene ofte lar dem få viljen sin.. Det skaper vonde vaner som ikke er så lette å vende.. Men d går an! Med Jesus som forbilde har en iallefall en rollemodell på koss en legge ned sitt eget og møter andre med ydmykhet..

Shalom

sommertid = fri, men ikke fra Gud!?

2011-07-19T19:09:00.002+02:00

Sommeren har for lengst inntatt landet. Juli måned er for de fleste en måned med skolefri. Mange jobber, men bekymringene er få på denne tiden av året. Man er fri til å gjøre det man vil. Enten reise, eller å tjene penger til det kommende studieåret. Så tenker man, nå har eg jo endelig enda mer tid te å sette meg ned å bruke med Gud. Men så skjer det samme igjen, år etter år.. Bibelen støver ned..
For meg betyr ikke sommertid at det er mer tid te Gud.. Riktignok består sommeren av festivaler og leirer i fleng, og det kan ofte være åndelige høydepunkt.. men så faller man tilbake med en gang man kommer hjem igjen! I teorien vil eg gjerne at sommeren skal være en tid te Gud, som alle andre deler av året, men i praksis blir det aldri noe til.. valget er der, og eg hører Guds stemme som roper; Gjermund, ta tid med meg.. Lytt til meg.. Heng med meg.. Men klarer eg å gjøre det? Nei.. eg har så lyst, men lysten drukner i alle gjøremål som også plutselig dukker opp på sommeren.. man skyver Gud tilside og tenker at, jaja, til kvelden, da får eg tid.. men når kvelden kommer, er det alltid noe annet som dukker opp.. Hvorfor går det ikke an å være mer bevisst på dette?
Spørsmålet som sniker seg inn i midt hode nå er; Er du for streng mot deg selv nå, Gjermund?
kanskje.. for hva vil det egentlig si å bruke tid med Gud? Er det bare å sette seg ned å lese i Bibelen og be? Eller kan eg bruke tid også når eg e ute og driver med aktiviteter? Klart du kan.. og sånn sett går det jo mange tanker til Jesus iløpet av dagen.. Men samtidig er det noe spesielt med den tiden når man setter seg ned og bare lytter til Gud, uten at man gjør noe selv.. Eg merker at når det har gått en stund siden sist, blir lengselen i meg veldig stor etter å komme te Far.. Han har alltid det beste for meg, og eg ber om at eg aldri må glemme det!

La meg lytte til din stemme

høre dine hjerteslag

Få hvile på din skulder

forstå din visdom for hver dag

La meg kjenne dine planer

noen skritt på min vei

La meg vite hvor jeg går hen

slik at du kan lede meg

Gjør meg villig til å lære

din ydmykhet og sinn

Lær meg tålmod midt i tiden

slik at du kan slippe inn

Uten Jesus i mitt hjerte

er jeg ingen verdens ting

Bare Han kan gi meg mot

til å gå på veien sin

Kor e alle kristne hen?

2011-02-18T00:49:00.000+01:00

Et par spørsmål kverne kver dag i hodet mitt. Eg får aldri fred fra de. Ikke tror eg d e meininga heller, at eg ska ha fred for de spørsmålene.
Hvis Jesu liv og lære e slik Bibelen sie at den va, da har det ganske store konsekvenser for meg. Hjelp de svake, støtt de undertrykte, gi mat til de sultne, trøst de som er nedtrykt - vis forståelse, tålmodighet, nestekjærlighet, ydmykhet.. Spre kjærlighet! Eg legge meg i seng kver dag, me ein følelse av at eg ikke gjør nok. Og sannheten smerter, eg gjør virkelig ikke nok!
Riktignok handler ikke min frelse om gjerninger. Eg e ein synder. Men eg tror på Jesus. Gjennom Han har eg blitt gjort rettferdig. Når Gud ser meg i Jesu lys, ser Han ingen synder. Jesus har stilt seg foran meg og dekker mine synder. Han har tatt de på seg, og eg får leve evig sammen med mange andre brødre og søstre i Guds rike.
Men Jesu lære hadde vært tomhendt hvis den ikke var anvendelig her på jorden. Koffor ska me elske våre fiender i himmelen? Gi mat til de som sultne i himmelen? Det er ganske klart at Jesu lære handler om livet her på jorden. ''La din vilje skje på jorden, så som i himmelen..'' Me har et ansvar for å bringe Guds standard til jorden. Gud har gitt oss all autoritet i Jesu navn, men eg nøle me å bruke den. Kor treig går d egentlig an å bli? Her har du all autoritet, samme kraft som Jesus overvant døden med (oppstandelseskraften), og så bruker du den ikke. Det skal være sagt at dette ikke e ein kraft som kan misbrukes. Gud virker gjennom den hellige ånds gjerninger i oss. Det er kun Guds vilje som kan skje gjennom denne kraften, ikke vår egen vilje.
Koss kan me da som kristne, representere Jesus på jorden og være en positiv faktor der me bor?

Eg tror det handle om de tingene som Jesus representerte i sin væremåte. Måten han møtte mennesker på, såg enkeltpersoner, tok på de som ingen ville ta på; simpelthen spredde kjærlighet og varme på en måte ingen andre før eller siden har sett.
I samtale med Bjørn Are Davidsen i dag, gav han meg noen gode tanker. Hvis kristne hadde tatt Bibelen på alvor, ville de f. eks i forhold til abort-saken, stilt seg opp i tusentall utenfor stortinget (eller en annen plass) og vært der for de gravide kvinnene som slet med å ville beholde barnet sitt. Kristne som hadde vist kjærlighet og omsorg gjennom å tilby husrom, hjerterom, et lyttevillig øre og et ydmykt sinn til disse kvinnene hadde fått stor sympati i samfunnet. For mennesker som fremstår på denne måte med en folkelighet, en ydmykhet, en hjertevarme og en ekthet, er noe alle mennesker blir trekt mot. Se f. eks Amelie-saken i Norge. Hun fremstår med disse beskrivelsene, og folk trykker henne til sitt bryst og engasjerer seg. Det rører noe ved sjela.
Hadde me tatt Guds Ord på alvor, og hadde alle søndagskristne kom seg ut av kristenbobla, tror eg ikke Norge hadde vært i den tilstanden som me befinner oss i. Det er ikke rart at det foregår en avkristning av Norge, når kristne ikke lever ut troen sin. For uten gjerninger er troen vår død. Gjerninger skal komme som en følge av tro. Vi skal være Jesu representanter her og nå!

Det skal være sagt at det også er mange mennesker som eg ikke vett om som gjør utrolig mye fint. Det er mange hverdagshelter i Norge som er i det skjulte. Gjerningene deres synes ikke hvis man ikke er der det skjer. Men sannelig e me ikke mange som ikke gjør så særlig mye fra dag te dag. Tingen e at d ska ikke så mye te. Evnen til å lytte til mennesker, til å gi et smil, være høflig, ta et steg tilbake i køen fremfor å kjempe for sin rett, ta seg tid til å gi noen trengende noe å spise, fortell noen at du er glad i dem akkurat sånn som de er. Det betyr mye for mennesker. Da vil de merke din ekthet, og de vil bli dratt imot deg. Du vil være som en magnet, fordi du er en positiv faktor i deres liv.
Husk og at et menneskes vei til frelse inneholder mange brikker. Alle brikkene er like viktige for at det mennesket skal bli frelst. Den som legger på den siste brikken, får kanskje æren, men alle som har lagt sine brikker på før det, er like nødvendige i Guds plan. Puslespillet, eller den personen, vil ikke være hel før alle brikkene er på plass.
I dag kan du begynne å legge en brikke i et annet menneskes liv. I DAG begynner du, IKKE i morgen.
Bety en forskjell for Jesus idag. For akkurat DU er viktig for at noen skal få del i en evighet med Gud. Du kan faktisk være med å bety en evig forskjell for et menneske. Selvsagt kan du unnlate å gjøre noe, du vil jo være like frelst uansett. Men troen handler om å se utenfor seg selv, å se sine medmennesker. Å se ting i et evighetsperspektiv. Være mot andre slik du vil at andre skal være mot deg.

WWJD?
What would Jesus do?

Ka
gjør
du?

Hawkins teori om alt

2011-02-16T16:01:00.000+01:00

Hvordan tror Stephen Hawkins at alt begynte?

Han har framsatt et forslag om hvorfor universet oppstod.

Universet styres av to lover: Utviklingslover, som avgjør hvordan universet utviklet seg fra utgangspunktet; og grensebetingelser som styrer utgangspunktet. Grenseløshet er det eneste logiske utgangspunktet. Det er ikke en teori, men et vitenskapelig begrunnet forslag. Hawkins univers har ingen begynnelse, men det har heller ikke eksistert i evighet.

Det kan nærmest sammenlignes med en såpeboble, som blåser seg selv opp. Universet oppstod spontant. Tid oppstod sammen med universet. Universet vil fortsette å utvide seg. Hawkins forestiller seg ingen skaper. Universet oppstod av ingenting, og eksisterer som uavhengig enhet.

For meg blir det bare mer logisk at det e ein skaper som står bak alt. At grenseløshet er det eneste logiske utgangspunktet er jo selvmotsigende. At universet ikke har noen begynnelse, men heller ikke har eksistert evig er også en selvmotsigelse.

Koss kan dette svelges som rå fisk og presenteres som sannheten i mange skolebøker?

Kall meg gjerne dum, men i møte med dette er det ikke noe tvil hos meg. At Gud står bak universet er og blir for meg det logiske.

Gutten i røyken - ein svært ambivalent helg!

2011-01-31T01:59:00.006+01:00

Denne helgen som nettopp har passert hører med til sjeldenhetene i mitt liv av flere grunner.. Det har vært ein helg som har gitt meg heilt nye perspektiver på livet, gjort meg svært takknemlig for alle venner som eg har og for alt som Gud har gitt meg. Eg har også gjort ting eg sjelden gjør, baker brød.. Men la oss nå først spole litt tilbake.. nærmere bestemt fredag kl 19:34..

''Bussen til Jonny Bentzon begynte plutselig å brenne midt inne i Munkebotnstunnelen. - Jeg ba folk løpe ut, sier han.''

Gjermund sitter på bussen og hører Tori Amos sin sang; Devils and Gods.. Bussen kjører inn i munkebotntunnelen på vei inn på motorveien fra Sandviken. Halveis gjennom tunnelen stopper bussen opp og bussjåføren roper at alle må komme seg ut av bussen så fort som overhode mulig.. Flammer stod ut av motoren på bussen og alle løpte ut. Gjermund hører ikke hva bussjåføren sier, men registrerer at alle løper panisk ut av bussen.. Gjermund følger etter, men to skritt ut i gangen fra setet oppdager han at han har glemt igjen hanskene sine.. Han løper tilbake til setet og tar de med seg, før han setter kursen ut av bussen og ut i den røykfylte tunnelen.. I Gjermund kommer ut av bussen og oppdager røyken, tenker han; shit, eg kan ikke dø nå.. Han ser seg rundt og oppdager at alle andre har løpt fra bussen innover i tunnelen, mot den andre siden.. Mens han setter kursen etter de andre 10-15 passasjerene, kommer det svært mange tanker og følelser inn i hodet. ''Denne røyken er dritfarlig, du må ikke puste inn for mye av dette..'' ''Husker du den episoden du såg på Discovery Channel om tunnelbrannen i alpene? Ikke løp i samme retning som røyken. Du kan dø innen et par minutter hvis du puster inn for mye av røyken..'' Dødsangst og overlevelsestrang fyller kroppen, mens livet passerer i revy på netthinnen.. Gjermund tenker på alle de han ikke får treffe igjen.. Forferdelige følelser brer seg..

Gjermund begynner etter 30 sekund å puste inn i skjerfet sitt, istedet for å puste fritt.. Røyken er fremdeles svært tett i tunnelen og det er ikke mulig å navigere hvor en skal løpe hen.. Fremdeles vet ikke Gjermund kor det brenner hen i tunnelen, og når en lastebil kjører forbi han på den andre siden av veibanen (tunnelen har to veibaner, begge i samme retning) og stopper 50 meter lengre framme, tenker Gjermund at det er noe som brenner lengre framme.. Adrenalinet har for lengst meldt seg til tjeneste i kroppen. To instinkt melder seg samtidig; overlevelsesinstinktet og løsningsinstinktet.. De andre har forsvunnet inn i røykhavet, og ingen evakueringsrom er å oppdrive.. Det er vanskelig å vite kor langt inn i tunnelen Gjermund nå befinner seg, men istedet for å fortsette å løpe etter de andre, prøver han nå å orientere seg om kor røyken kommer fra.. Han løper over veibanen, og plutselig ser han at røyken stiger ut av motoren på bussen.. Istedet for å fortsette å løpe med røyken (tunnelen går i oppoverbakke, så røyken fulgte bilretningen), bestemmer Gjermund seg for å snu og løpe forbi den brennende bussen og ut på andre siden av tunnelen.. Aldri har han løpt så fort som da han passerte bussen.. Men bak bussen var det ingen røyk, fordi røyken drev fremover.. Gjermund er overlykkelig for å ha komme ut av brannen helskinnet.. Han får haik med noen unge gutter som kjører han til noen venner ikke så langt unna Øyjorden, dit buss nr.9, omdøpt til ''røykbussen'', egentlig skulle bringe ham.. Når han får ting på avstand, er han sykt glad for å overleve. Bussbrann i tunnel skal en ikke spøke med!

Fredagens dramatiske bussbrann gav meg virkelig noe å tenke på. Kor skjørt livet er. Kor fort ting kan snu. Ut av ingenting. Sitter å hører på musikk og slapper av på en buss, og 10 sekunder seinere står bussen i full brann og man befinner seg i en tunnel fylt med røyk.. Kor sykt random e ikke det liksom? Aldri i mitt liv har eg opplevd sånne følelser før. Interessant var det også å legge merke til ens egen reaksjon på dødsangst.. Blei plutselig veldig løsningsorientert midt i alt kaoset.. Uansett setter eg nå mer enn noen gang tidligere pris på min familie og mine venner.. Og på at eg får lov te å leve livet mitt her i Bergen! Ein ting e sikkert; eg var ikke klar for å dø i ein liten tunnel fylt med røyk.. Følte eg hadde så mye uoppgjort i livet!!! Takker Gud for at eg og alle de andre på bussen overlevde, uten noen skader! Livet har fått nye mening! Gjett om det skal brukes til å hjelpe andre mennesker!

Eg har som dokken sikkert forstår, hatt en ganske tankefull helg etter dette.. Litt morsomt var det da at eg i går, søndag, bestemte meg for å bake brød.. Har hatt flere sånn der ferdig brødblanding i skuffen lenge.. så nå tenkte eg d va på tide å bake brød.. holdt på i heile går.. begynte å heve de på formiddagen, så va eg ute ein tur hos min bror, så de heva ganske lenge.. kom hjem igjen og delte deigen i fire deler.. satt de te heving igjen, var på kino, kom hjem og bakte de ferdig.. Blei fire nydelige brød, som eg nå har spist litt av! Men kjøkkenet blei fylt med røyk, så det gav meg jo koselige assosiasjoner.. Uansett var det godt å avslutte helgen med to skiver nystekt brør med bestemors brunost (tine) og vellagret jarlsberg med kyllingpålegg og et glass melk! En riktig så fin kontrast til fredagens brann..

Dagens klimaks!

2011-01-07T01:01:00.000+01:00

Satt og såg på hopprenn i dag. Tom Hilde leda etter første omgang, men i andre omgang var vinden skiftende. De 5-6 siste hopperne (østerrikere osv) fikk kjempe gode forhold, men da Tom Hilde som sistemann skulle sette utfor, snudde vinden totalt, og han hadde nesten de dårligste forholdene i hele konkurransen. Da han hadde hoppe, trodde ikke Scheie og Bredesen at det ville gå. De va sykt pessimistiske, og derfor var så så utrolig digg når det viste seg at Hilde vant. KONGE! Kommentarene ser du under, nyt dem!

Dette sa Bredesen og Scheie:
Juryen valgte å gå ned på farten før de siste hopperne, ettersom vindforholdene var gode. Men da Hilde satt på bommen, ble forholdene vanskeligere, ifølge Scheie og Bredesen. Sistnevne mente derfor at juryen burde gått opp på farten igjen før Hilde satte utfor.

EB: Nå kommer'n. Nå må du gjøre ditt livs hopp.

AS: Morgenstern har 135 meter. Har vi lov til å håpe på 125 under disse forholdene.

Hilde tar av fra hoppkanten.

AS: Nei

Hilde svever langt.

EB: Jada!

AS: Ja, det er bra!

EB: Det er over 130.

AS: Det er bra. Han er langt der oppe under veldig, veldig vanskelig forhold. Han får +3,7, og 19 får han, 132 poeng, blir han nummer fem? 19,5, 19, 19,5, 19, 18,5. 132 poeng på Hilde.

Vinnerhoppet går i reprise på monitorene til Scheie og Bredesen.

EB: Ja, han gjør på nytt et godt hopp, drar til kanskje litte gran mye, men likevel et solid hopp. Han er i form, det er ikke noe tvil om det.

AS: Og vi gleder oss til hoppingen i Harrachov, men her var han altså veldig, veldig uheldig som ikke fikk kjøre med samme forhold. Her var det uflaks for nordmannen, og heldig for de andre konkurrentene som kjempet om seieren her i Bischofshofen.

EB: Du ser at treneren er godt fornøyd. Men det spørs om han vet hvilken plass det totalt blir.

Resultatene kommer opp på skjermen.

EB: Oi!

AS: Han har vunnet, Espen! Det er helt utrolig! Jeg hadde gitt opp håpet! Og da er overraskelsen så mye større. FANTASTISK! Tom Hilde fra Asker har vunnet som den 10. nordmann i Bischofshofen. Vær med på dette, Espen! Jeg hadde helt gitt opp håpet med det nye systemet. Han har vunnet. Han er den 20. nordmann som har vunnet i Hoppuka. Og han er den 36. nordmannen som har vært på pallen, for å ta de gode poengene. Tom Hilde har vunnet, 1,6 poeng foran Morgenstern. Ja, så glad har jeg nesten ikke vært siden vi vant forrige gang her!

EB: Han får fire poeng i pluss, nesten fire poeng. Vi trodde ikke det holdt. Men har viser at han er en konkurransemann. Og i sånn form han er, og han hoppet godt over 130 meter. Og da holdt det. Kjempebra innsats! Det var fantastisk. Det var dagens prestasjon.

AS: Det var dagens prestasjon, og den første norske seier her på sju år.

Arne Scheie ramser opp en del fakta før han igjen begynner å snakke om forholdene.

AS: Jeg hadde gitt opp, Espen! Jeg trodde ikke at...

EB: Jeg må si det at juryen ikke gjorde jobben sin, og ikke gikk opp på farten så han skulle få litt bedre fart, og da hadde han hoppet enda lenger, og da hadde seieren vært enda mer i boks.

AS: Og derfor er prestasjonen til Tom Hilde så eventyrlig!

Jesus, tidenes bedrager eller Guds Sønn?

2011-01-02T17:07:00.000+01:00

En av de mest omdiskuterte personene gjennom alle tider må sies å være Jesus. Debattene hersket vilt allerede et par tiår etter hans død om hvem han var, som også har gitt resultat i nesten utallige trosbekjennelser i mange kirkesamfunn. Kort sagt er ikke Jesus noen mellomting. Han er enten tidenes bedrager, løgner, kall det hva du vil, eller han er Guds Sønn, fullt og heilt. Koss det går an å være både menneske og Gud samtidig, for de som tror på dette, er et stort mysterium som vi aldri kommer til å få svar på. Det handler om tro, og det er der alt brister eller bærer. Eg tror på Jesus, at han er Guds Sønn, at han levde et perfekt liv på jorden som sann Gud og sant menneske, at han lot seg ofre og dø for mine og alle andre sine synder, og at han kom til live igjen som seierherre over djevelen etter tre dager i dødsriket. Jesus ber for oss og har bolig i oss. Han inspirerer og gir oss visdom. Nedenfor ser du et dikt som tør å sette Jesus på prøve, det er verdt en lesning;

Den egentlige julegaven

2010-12-23T19:50:00.002+01:00

Er det ein ting me nordmenn er glade i, og mange andre mennesker rundt om på kloden, så er det tradisjoner. I en tid kor alt skal effektiviseres, være mer lønnsomt på en raskere måte, kan man fort få en følelse av avmakt. Man skulle trodd at man fikk bedre tid, men så ender man alltid opp med det motsatte. Stressfaktoren er høy, og temperaturen på kortterminalene i disse dager er enda høyere. 50 milliarder norske kroner bruker me på julehandel i år, som vanlig ny rekord. Samtidig blir det stjelt for godt over 500 millioner kroner i julen. Julehøytiden er en tid med store motsetninger, fattig og rik, sulten og mett, syk og frisk. Som menneske tror jeg man er avhengig av faste holdepunkter i livet. Noe som ikke forandrer seg. Tradisjoner er et slikt holdepunkt som limer alt sammen. Julen, påsken, 17-mai osv er alle dager som ikke forandrer seg. Man vet nøyaktig hva man har å forholde seg til, og tradisjonene følger i kjølvannet av dette. Julen er en av våre viktigste tradisjoner, hvor familien blir satt i sentrum, og hvor man etter en travel adventstid kan lene seg tilbake og slappe av. Positive ting. Men de mørke sidene ved julen er i høyeste grad også tilstede. De som ikke har familie, de som er ensomme, fattige og syke har det ofte ekstra tungt i julen. På NRK programmet ’’der ingen skulle tru at nokon kunne bu’’, blei det sagt av en mann som bodde for seg selv oppi fjellskrenten, at julaften ville han bare sove over. Han var lykkelig ellers i året, men akkurat den dagen var det fælt å være alene. Sist, men ikke minst er julen mer og mer blitt en høytid med kommersielle interesser langt utenfor vår fatteevne. Herrer i mørke dresser sitter med dollartegn i øynene sine og gleder seg over nok en julesesong med fulle pengekasser. Det gjør meg trist. Eg meine ikke at det er feil å gi gaver, tvert i mot. For mange oppleves det bedre å gi enn å få. Men det blir altfor mye fokus på hva man skal ønske seg til jul. Som om alt handler om det. Eg må innrømme at eg sleit virkelig med å finne noe eg ønsket meg til jul i år. Det blir verre for kvert år som går. Det tvinger meg også til å stille meg spørsmålet; koffor sitte du her og vrir hodet ditt for å finne noe du ønsker deg, mens 1,3 milliarder mennesker verden rundt ikke har råd til å sløse bort et eneste øre uten at det påvirker deres tilværelse svært drastisk. Urettferdigheten i verden er så stor at man blir heilt svimmel av å tenke på den. Og hva betyr vel en skarve julegave i den store sammenhengen?

Vel, strengt tatt er det faktisk akkurat dette julen handler om. Selve julegaven, den største gaven som er blitt gitt noensinne. En gave som er verdt like mye som alle menneskeliv gjennom historien tilsammen. En gave med uendelig verdi. En gave gitt med grenseløs kjærlighet til hele menneskeheten. En gave som ikke krever at du skal gi noe tilbake, men som bare krever at du tar imot. Julen handler om den største kjærlighetserklæringen gjennom alle tider. Guds gave til mennesket, Hans eneste sønn, Jesus Kristus.

’’For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være; Underfulle Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.’’

Jesaja 9:6.

Denne gaven er selve grunnen til at vi feirer jul. Glem pinnekjøtt, glem tre nøtter til askepott, glem juletreet og nissene, og glem julegavene under treet. Selve gaven er blitt gitt for over 2000 år siden, og er gjeldende den dag i dag. Gaven går ikke ut på dato, slik mange andre gaver kan gjøre. Gaven bringer nemlig med seg en kilde til frelse, til liv og frihet. En kilde til visdom. En kilde til noe som skal vare lenger enn vårt liv her på jorden. En kilde til vår egentlige mening; å leve evig sammen med Gud.

God jul! :D

Bry deg!

2010-11-30T14:34:00.002+01:00

For et par uker siden kom eg syklende fra Bergen storsenter ned i en undergang under veien.. Eg hadde stor fart, og fikk sladd på sykkelen. Det førte til at eg skled ned heile bakken til bunnen av tunnelen, ødela sykkelcomputeren, vrei styret, støtten blei skjeiv og fikk noen skrubbsår. Flau som eg var, reiste eg meg fort opp, retta på ting og sykla avgårde som om ingenting var hendt.

Det som slo meg etterpå, i en tunnel kor det var mange som gikk, var to ting.

Nr 1. Heldigvis var det ingen som ble truffet av meg når eg falt og sklei nedover.
Nr 2. Ingen stoppet opp og spurte hvordan det gikk med meg da eg falt.

Nå skal det sies at et sykkelfall ikke e d verste som kan skje, men et par dager seinere hørte eg ein drøyere historie.
En mann fra Tønsberg som hadde protese i den ene foten, mistet en dag protesen utenfor togstasjonen der. Resultatet var at han måtte krype langs bakken for å komme seg frem. INGEN stoppet opp for å hjelpe ham, eller i det minste spørre ham hvordan det gikk. Han prøvde å ringe kona si, men hun tok ikke telefonen fordi hun var på jobb. Så han måtte krype helt til kontoret hennes i byen.

Hva er det som får folk til ikke å stoppe opp?
Hvorfor bryr ikke folk seg?

Det skal være sagt at eg ikke kan dra generell slutninger ut av dette, men det viser heilt klart ein tendens i samfunnet.
Eg har kommet opp med et par teorier på koffor folk ikke stopper opp.

Nr 1. Folk har ikke tid.
Nr 2. Folk vil ikke bli innblandet i noe.
Nr 3. Folk tenker at det er andre folk som bryr seg, og derfor trenger de ikke selv å bry seg.

Ofte tror eg at det kan være en kombinasjon av flere av disse tre faktorene. Men det er skremmende.
En psykologistudent som eg kjenner, fortalte meg at det har blitt vitenskapelig bevist at hvis noe skjer med en person i et område hvor det befinner seg mange mennesker, er det ingen som vil stoppe opp og høre hvordan det går med den ''utsatte'' personen. Rett og slett en psykologisk effekt, som går ut på tanken om at folk tenker at andre nok vil stoppe opp og bry seg. Dette rettferdiggjør da tanken i deres sinn som sier at de bare kan gå videre uten å ha noen kvaler med det.

Har vi som samfunnsborgere egentlig en plikt til å hjelpe?

Straffeloven § 387

Alle plikter å hjelpe nødstedte

Legeloven § 27

En lege plikter snarest mulig å yte den hjelp han evner, når han etter de opplysninger han har, må anta at legehjelp er påtrengende nødvendig

Sykehusloven § 6

Sykehus og fødehjem har plikt til uoppholdelig å motta en pasient, når det etter de foreliggende
opplysninger må antas at den hjelp institusjonen kan gi, er påtrengende nødvendig

''For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.' 44 Da skal de svare: 'Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?' 45 Da skal han svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.''

Matteus 25, 42-45

Det er skremmende når man ikke har tid til å stoppe opp og hjelpe. Hva skjer med tidsbegrepet egentlig? Når vi kun enser vår egen aggenda og ikke verken ser eller gjør noe med behovene.
Det er alltid behov som en kan gjøre noe med. Om en bare hjelper en person i hele sitt liv, har en iallefall betydd mye for dobbelt så mange som en selv. Ikke bli motløs på tanken om alle behov som er udekt, men tenk heller, ka kan eg gjør akkurat idag? Eg kan bety en forskjell!!!! Virkelig!

Noen gjør mye for mennesker, mange gjør ingenting. Mange går bare forbi. Mange har ikke tid til annet enn sitt eget. Sitt eget slit etter å skaffe seg rikdom til å bruke på seg selv. Sitt eget slit etter å skaffe seg materielle goder, eller onder om du vil, som bare tar enda mer av tiden og som gjør at man har enda mindre tid til å se de som er rundt en. Folk er så stive i blikkene sine. De enser ikke sidene hvor de går. Går rett fram. Tunnelsyn.

Tid - effektivitet eller chill? (Lovpålagt siesta?)

2010-11-17T02:33:00.001+01:00

Tid. Et begrep. En tilstand. En målbar enhet. Tid. Tiden går. Tiden består. Tid: Et begrep som definerer menneskers travelhet?

I dag kom eg i snakk me ein kompis om tid.
Han fortalte meg at tid for han var svært viktig. Det å være punktlig og holde en avtale med ham, dvs å komme presis på angitt tidspunkt, det var å si at en respekterte ham. Hvis man kom for seint, var det synonymt med å ikke respektere ham. Dette gav meg litt å tenke på. For folk sine tidsperspektiv er jo sykt interessant. I forhold til det ene punktet å komme presis, må nok det sies å være avhengig av flere ting. Hvis man f. eks vet at folka på den plassen\det møtet\den treninga en skal på, ikke er så opptatt av tid, gjør det at man ikke bryr seg så nevneverdig om å komme presis. Hvis man derimot vet at de respektive personene er nøye på tid, og man ikke ønsker å skuffe dem, prøver man å gjøre sitt beste for å være presis. I tillegg er det jo situasjonsbestemt hva man virkelig legger seg i sela for å være presis til. Å nå et fly klarer de fleste, men å komme presis til klassetimen, det er det ikke alle som klarer.
Me leve jo heilt klart i et samfunn som er opptatt av effektivitet. Man skal klare mest mulig i løpet av kortest mulig tid. TIDSKLEMMA! Joda.. den kjenne me te.. Ole Brum, ''ja, takk! Begge deler..'' Dette e ikke nødvendigvis positive utsagn.. Igjen blir tidsbegrepet kokt ned te å gjelde relasjoner.. Hvis eg hadde dratt te Oslo ein helg, så hadde eg tidligere prøvd å treffe mest mulig venner i løpet av helga.. Dvs 3-4 vennetreff pr. dag.. Resultatet hadde vært at eg hadde sprunge fra avtale te avtale for å rekke over alle, og eg hadde nok også blitt oppfatta som ''en som ikke tok seg særlig tid til vennen sin''.. Nå derimot, prøver eg å heller prioritere å bare treffe noen få.. eg tenker at det er bedre å få kvalitetstid sammen med noen få, enn å få kvantitetstid med mange folk.. En kan uansett ikke rekke over alle..
I kverdagen e også TIDSKLEMMA et hekkan uten like.. D e så sykt mye en har lyst te å ta seg tid til.. Men klare en d? Neida.. Men i løpet av en uke skal en altså klare å rekke over følgende områder;
Skole, venner, trening, jobb, menighet, fritidssysler.. for ikke å snakke om de faste tingene som å få i seg måltider osv.. Innenfor disse kategoriene kan det også være flere underkategorier.. En kan ha flere jobber, en kan ha flere idretter som en drive med, en kan ha mange fritidsaktiviteter, og en har jo mange venner..
Ai ai ai.. Kan eg ikke stoppe tiden, og likevel bevege meg fritt i mine gjøremål? Kunne ikke døgnet hatt 48 timer i stedet? Vel, kanskje hadde man hatt bedre tid.. men kanskje hadde man også fylt tiden med sykt mye mer, og vært like travel, om ikke enda mer travel enn slik tiden er nå, med 24 timers syklus..
Så kan en jo og snakke om forventninger av de ulike gruppene.. Man har forventninger på skolen, i menigheten, blant venner osv.. Alle forventer noe, og det man tror at andre forventer, vil man prøve å etterstrebe.. Tilslutt blir man gående i en tralt kor en bare løper i mellom og heilt glemme å ta tid te seg sjøl.. Da snakke en utbrenthet..
Eg vil bare si at eg har et litt sør-amerikansk bilde på tid.. Hvis eg står og har ein interessant samtale med ein person på gata eller andre plasser, og eg vett at eg ska på et møte om 10 minutter, kan eg likevel fortsette samtalen, av den enkle grunn at eg prioritere relasjonen som eg er med der og da! Egentlig ønsker eg å gjøre et aldri så lite opprør mot effektivitetstanken i samfunnet vårt, som gjør at folk brenner seg ut.. Hadde folk chilla mer i løpet av dagen, og ikke prøvd å rukket over alt, men bare innsett og sagt til seg selv at, stopp en halv, nå må du bare sette deg ned og slappe av.. Da tror eg ting hadde vært mye bedre, og mange mennesker hadde unngått å brent seg ut.. Derfor vil eg nå slå eg slag for lovpålagt SIESTA i Norge.. De nydelige 2 timene på tidlig ettermiddag som går med til avslapping, familiehygge, soving, spising.. kort sagt, aktiviteter som gir energi! ''Vi har ikke mulighet for å ha sista i Norge''- sier du.. Vel, koffor fungerer det i andre land? Spania og Italia f. eks.. To like oppegående land som Norge.. Eg tror me ville hatt godt av å ha siesta..
Nå tar iallefall eg kvell..

ZzZzzzzz...

2010-11-17T01:59:00.001+01:00

Lykkelig som fattig? Ulykkelig som rik?

2010-11-12T01:20:00.000+01:00

På skolen i dag hadde me om bistand. Et vidtspennende tema i seg selv. I løpet av timen dukket det opp et spørsmål i mitt hode: Ka vil det si å være rik, og er det synonymt med å være lykkelig?

Altså, rikdom i våre øye (vesten) må sies å være materiell rikdom. Det vil helt klart være forskjellig meninger om ka rikdom e, men i hovedsak beregne en rikdom ut i fra kor mye verdier en har. Enten i banken eller i form av eiendeler\eiendom. En er også helt avhengig av å ha verdier i form av valuta for å kunne kjøpe seg livsnødvendige ting som mat, drikke, klær , og for å betale for goder som strøm, kloakk, husleie osv. I Norge har vi dekket alle behov, stort sett har folk det de trenger. Så kommer mitt spørsmål, nå som vi nærmer oss juletider og kredittkortmaskinene vil nå nye høyder i forbruk, er det materiell rikdom som gjør en lykkelig?
Hvis man er lykkelig, vil eg tro at grunnleggende behov er dekket i ens liv. En har tak over hodet, nok vann og mat, og muligens en familie rundt seg i større eller mindre grad. I USA har man lenge definert lykke som det som kan kjøpes for penger, men er det så enkelt? Mitt svar er helt klart, nei! En kan selvfølgelig kjøpe seg kortvarig glede, hvor lykkerusen er tilstede i begynnelsen, men hvor lenge er en egentlig lykkelig over å ha kjøpt seg en gjenstand? Mitt svar blir at det handler om sosiale relasjoner. Når det grunnleggende er dekket, er det sosiale relasjoner som er viktigst!
Nordmenn bruker enorme ressurser og tid på kjøpesentrene.. Men hva er man egentlig på jakt etter? Er det gjenstanden en trenger, eller er det den kortvarige lykkerusen man får ved å kjøpe seg en gjenstand? På en måte en slags shopping-doping..? Hvor man ikke shopper fordi man trenger det, men fordi man er avhengig av shoppingen i seg selv.. Vel, å shoppe er ikke lengre noe man gjør på bakgrunn av behov, nei, det er en aktivitet, en fritidssyssel.. Men hvis lykke kan kjøpes for penger, hvorfor er vi ikke lykkelige da?

Selvmordsstatisstikker og antallet psykiske lidelser vitner om noe annet.. Vesten ligger på toppen i verden hva angår psykiske lidelser.. Vi som har alt og mere til.. Kan det være at med jo flere ting vi har å ta vare på, jo flere bekymringer? For når både hytta må fikses på, bilen må på verksted, sykkelen på repareres, datamaskinen må til service, man må ha seg nye joggesko, kamera på service.. Hvor lykkelige er vi egentlig?
Eg tror at hvis vi hadde brukt mindre tid på shopping, mindre tid på å knytte til oss materiell rikdom, og mer tid på å være med hverandre.. Sitte mindre foran pc, og være mer sammen rent fysisk.. Så hadde vi blitt mer lykkelig.. Rett og slett fordi sosiale relasjoner er et grunnleggende behov vi har, et behov som ikke blir dekket ved at man sitter foran pc og chatter.. Der har facebook virkelig gjort oss en bjørnetjeneste.. Takk! Social networking.. HAH! Det e ein skam å kalle det for en sosial greie å sitte på facebook.. D e jo så asosialt som en kan få det.. Greit, en kommuniserer jo sammen, men en mister jo hele aspektet ved å være sammen rent fysisk.. Å kunne se hvordan den andre reagerer på ting en sier.. Et eksempel.. Det er en ganske stor forskjell på å le sammen og det å bare skrive: Hehe, i facebook-chatten..
Norge er et land i en kald kultur, både klimatisk og folkemessig.. Vi er korte i talen, saksorienterte og søker effektivitet.. Men lykkelige er vi ikke.. Colombia f. eks, er et land i en varm kultur.. De snakker lenge, er relasjonsorienterte og tar ting som de kommer.. Mañana mañana.. Hva skal man sette høyest? Effektivitet\materielle velstand, eller ueffektivitet\sosial velstand?
Med effektivitet oppnår man mange goder, man produserer mer over kortere tid.. For å spare tid, for å kunne bruke tid på andre ting.. TING! Ikke personer.. Når eg står og har en god prat med en person, tenker eg ikke på neste person eg skal treffe, eller møtet eg skal ''rekke''. Nei, da prioriterer eg å snakke ferdig med vedkommende. Det er kanskje en dårlig ting i Norge, hvor tid blir satt så sinnsykt høyt. Kanskje burde eg heller brutt av samtalen, være effektiv og komme tidsnok til møtet.. Men da tror eg at eg ville gått glipp av noe verdifullt.
Ta ting som de kommer.. Uansvarlig? Kanskje.. Men eg tror me trenge, og har godt av å bli mer avslappa til tid. Folk blir jo kjempestressa når man ikke er på tida.. Eg tror det ville gjort oss mer lykkelig.. Slappe litt av, ta en siesta..

Eg er der eg er når eg er der, det gjør meg lykkelig!

Sove?

2010-11-05T03:20:00.000+01:00

Akkurat nå burde eg ha vært i seng for lengst.. Istedet e eg i det kreative hjørnet og drive med både filmredigering, fotoredigering og blogginnlegg.. Kl 03.13 på natta.. Et tidspunkt som folk flest (fornuftige mennesker) ligger i REM-fasen og drømmer om alt fra kålerabi til isbjørner.. Vel, nå e nå eg lagt sånn at kreativiteten i meg våkne rundt kl 00:00, men koffor? Og burde eg ikke sovet?

Ka e egentlig søvn?
En sie jo at en ikke kan ta igjen tapt søvn.. vel, trenge en da egentlig søvn? Merkelig spørsmål på et trøtt tidspunkt av døgnet.. Men, samtidig e d jo så rart at noe så enkelt som å sove kan være så fantastisk godt! Soving er min mest undervurderte favorittaktivitet! Og når en først sover, går tiden så fort. Akkurat som om en spoler fra kveld til dag.. For ikke å snakke om alle drømmer.. Nei, søvn er undervurdert.. Skal opp igjen om 5 timer.. D e jo ikke snakk om at en lære av sine feil heller (feil i dette tilfellet å være så sykt seint oppe), neida, her legger man seg sent mange netter på rad..
Egentlig e eg svoren motstander mot kaffi.. Eg syns d e unødvendig å drikke noe som en ikke like i utgangspunktet, og koffor ska en liksom venne seg til å like kaffi? Unødvendig.. men joda, tror du ikke at i d siste har eg måttet drikke kaffi på skolen for å være våken.. Tull og tøys! Nei, da e d gått for langt. Da e d på tide å legge seg tidligere.. Kompromiss med kaffi skal ikke gå an..

God natt!

Carl I. Hagen avviser menneskeskapt klimakrise - puh!

2010-10-25T19:25:00.000+02:00

Tidligere formann av fremskrittspartiet, Carl I. Hagen avviser at klimakrisen er menneskeskapt.
Jaja, da kan vi jo alle slappe av da, og kjøre på med CO2.
Hagen har talt!

KRISEstemning

2010-10-17T02:22:00.008+02:00

Det er ein ganske frustrerende tid å leve i. Finanskrise, klimakrise, matvarekrise, kriger og konflikter.. Sistnevnte har vel strengt tatt alltid vært realitet i større eller mindre grad. Så lenge det finnes mennesker, vil det også finnes kriser.

Det eg meine med frustrerende, er at man føler ikke at man kan bety ein forskjell, eller være med å påvirke ting i ein positiv retning. Noen ganger får man bare lyst te å være kynisk "å vende det døve øret til", å bare ignorere krisene. Det er så lett, av den enkle grunn at me ikke har krisene nært innpå oss. Med all respekt for dem som har mistet sine jobber som ein direkte konsekvens av finanskrisen, likevel har ein alt en trenge, fordi me i Norge har et sikkerhetsnett av dimensjoner gjennom trygdekassen. Kor mange andre land i verden gir innbyggerne betaling for å være arbeidsledig? Det lønner seg nesten for mange å ikke jobbe, fordi de får bedre betalt av å være arbeidsledig. Over 30 % av alle nordmenn lever på "statsstipendiat". Nasjonalsangen vår burde begynt med "Ja vi elsker denne stønad staten gir oss av.." .. Eg skal ikke snakke om finanskrisen, men må bare si at eg tror ein løsning på finanskrisen ville vært å latt befolkningen få svi seg litt. Ka hadde det gjort om bensin, strøm og matvarer hadde vært litt dyrere? Me hadde likevel hatt råd te det.. Se f. eks på kor mye Nordmenn reise.. Nordmenn ligger på europatoppen i charterreiser pr. hode. I Malawi f. eks, har mange mennesker knapt råd te å kjøpe korn. Der kan mennesker leve et heilt liv uten å reise på ferie, slik me nordmenn ser på som ein nødvendighet. Mens me sitter og mesker oss med alt av "godsaker" fra verdens fire hjørner, som et direkte resultat av effektiv globalisering, har andre knapt nok til å bli mett. 1 milliard av jordens befolkning går sultne hver dag! Mange vestlige land krever at u-land skal hogge ned regnskog for å kunne dyrke mark for å ha kvegdrift som de kan selge som kjøtt til i-land for igjen å betale ned på gjeld. Mens fedme er den nye epidemien i vesten, kor amerikanere er kroneksempel, og kor me snart følger etter ka angår kroppsstørrelse, har altså 1 milliard mennesker kronisk sult. Koffor? Meiningsløst fråtseri!

Me hadde alle hatt godt av å få nedjustert forbruket vårt. Ta IKEA-hysteriet som et eksempel. Nordmenn har stort sett det de trenger, og det meste er i god stand. Men, man MÅ jo skifte ut møblene i huset minst ein gang i året, tenk å ha samme møbler i flere år, så flaut..!

HALLO! VÅKN OPP..

Noe er galt når et lands innbyggere i en global verden er mer opptatt av kor dyr bensinen, maten og skatten er, enn å bry seg om andre lands innbyggere. Og her ligger det ein mulig løsning på klimakrisen. Følg meg nå;

Hvis bensin-og strømpriser hadde blitt satt opp med f. eks 25 % hadde Norges befolkning fremdeles hatt råd te å betale for den, samtidig hadde man nok blitt mer nøye på hvor mye man faktisk bruker. Me leve i et forbrukersamfunn kor man skal ha så mye man vil. Å nedjustere forbruket sitt er et ikke-tema. Ingen er villige til å gå ned på standard. Slik er mennesket. Det er også ein av grunnene te at ein universal enighet om klimamål ikke kan nåes, rett og slett fordi man ikke er villig te å gå ned på forbruk før det svir. Først når man kjenner på smerte, er man villig til å gjøre tiltak. Et rart bilde å bruke kanskje, men vesten må kjenne på smerten som store deler av Afrika, Asia og Sør-Amerika kjenner på.

Me bruker for mye strøm og bensin. Forbruket hadde blitt kraftig redusert hvis man kun hadde brukt strøm og bensin til de nødvendigste ting, som å lage mat og komme seg fra A til B. Ting som playstation, massasjestol, ismaskin, kaffimaskin, jacuzi osv er luksusartikler som ein ikke er avhengig av. (Ein kan være avhengig av de, men man trenger dem ikke for å overleve)

I USA, som ligger betraktelig høyere over oss når det kommer te forbruk, har man ofte 3-4 biler pr. husstand. Da er det for billig å eie bil, når man har råd te slikt!

Vesten forbruker ekstremt mye mer enn me trenger å bruke. Det sies at 15-20 % av verdens befolkning rår over 80 % av verdens ressurser. Så hva skal man da si te f. eks Kina, når de ønsker å utvikle seg like mye som vesten har gjort? Nei, det kan de ikke få lov te, for de må holde seg der de er.. Me må komme dem i møte! Senke vårt forbruk drastisk!

Det er mulig at eg er pessimistisk nå, men eg meine oppriktig at forbruket må stoppe. Selv om det betyr at økonomien kanskje blir litt svakere, må det være slik. Me er inne i ein ond spiral, kor økonomisk vinning gjør at me snur ryggen te lite bærekraftige langsiktige konsekvenser. Hvis me fortsetter slik me gjør, kommer konsekvensene på rekke og rad. Det blir som å face et isfjell, slik Titanic gjorde. Dessverre er det det rike mindretallet som overlever slik situasjonen er nå. Det er jo ikke "livbåter" nok til alle. Når me treffer dette isfjellet, enten det er klimakrise, finanskrise eller andre kriser, MÅ me face konsekvensene. I norske øyne vett me ikke ka konsekvenser betyr ein gang. Det er sydd puter under armene våre. All ære og honør til staten Norge for det! Lenge leve velferd og billig energi. Og måtte hell og lykke følge landet som har i overflod.. Når noen har i overflod, betyr det at andre har "underflod".. Fordelingen er fryktelig skjev. Men så lenge me kan kjøpe oss ut av konsekvenser, er det jo greit. Det er jo bare å sende søppelet til Afrika, miljøavfallet til øst-europa, så går det greit.. Og mens politikerne skal vedta ein klimalov som omhandler vår framtid, går folk rundt i gatene og forbruker i større tempo for hver dag som går.. Historien viser at hvis folket tar tak, kan ting forandres.. Politikere kan ikke forandre ting alene.. Me må alle gjør vårt.. Hvis kver mann bryr seg, kan ting forandres.. Da nytter det!

"Ut praemium, ergo sum.." Jeg forbruker, altså er jeg.." - fritt etter Descartes.

Sukk...!

Kreativitet - Cogito ergo creare

2010-09-29T01:41:00.001+02:00

Kreativ.. Kreativitet.. Å skape.. Å omforme.. Å omdanne.. Å forme..

''Skapt i Guds bilde'' - Skapt av en skapende, kreativ Gud.. Kreativiteten selv.. Opphavet til all kreativitet.. Skapt til å være kreativ.. COGITO ERGO CREARE!

Å uttrykke seg gjennom ord, bilder, film, musikk.. Å la sine innerste følelser bli festet på noe håndfast.. Noe konkret.. Å konkretisere et uttrykk for et øyeblikks galskap.. La galskapen få uttrykk..

Å lage noe, som ingen har laget før.. Ditt eget personlige preg.. Din identitet knyttet opp til et verk.. Ditt vesen på en gjenstand.. Hva, hvordan, hvorfor? - Noe må ut! UT!

Inntrykk fra en tid, et samfunn, en verden i kaos.. Relativismens kreativitet? NIKS! Ingen kunst er relativ.. Man kan ikke være relativ til noe man har skapt selv.. Det er en mening bak det, og er det ingen mening, er det en mening i seg selv.. Absolutt!

Kreativitet.. Smak på ordet.. For en vidunderlig ting.. Ingenting kan måles mot det ordet.. Uendeligheten speiler seg i kreativiteten.. Ingen grenser.. Alt er lov, alt er mulig.. Men gagner alt noe?

Takk også Gud for unyttig, usaklig, uvesentlig kreativitet.. Det uviktige blir viktig i en vanskelig tid.. Kreativitetens humor.. Ingenting kan måles mot den.. Ingenting kan sammenlignes med ditt eget, personlige uttrykk..

Cogito ergo creare - jeg tenker, altså er jeg kreativ!

Midtøsten konflikten

2010-07-19T11:43:00.000+02:00

Eg gjengir her et innlegg om midtøstenkonflikten, i Aftenpostens debatt, skrevet av Endre Fyllingsnes den 06.06.10

Opphetet debatt. Den israelske bordingen av «Mavi Marmara» har utløst nok en opphetet norsk Midtøsten-debatt. Som vanlig blir temperaturen høy i den evig destruktive dødsdansen rundt fordeling av skyld og uskyld, beskyldninger og unnskyldninger.

Et mantra

Palestina-venner anser den siste tids hendelser som en kamp mellom okkupanter og undertrykte. For Palestina-aktivister er det blitt et mantra at disse to begrepene rommer alt som er å si om konflikten. Israel-venner tolker på sin side Israels aksjoner som en kamp mellom sivilisasjon og terrorisme, der Israel har status som moralsk supermakt. Derfor får også all Israel-kritikk tilbakevirkende kraft og vurderes som et moralsk selvmord.

Ideologiske kjepphester

I stedet for en legitim kritikk av og et velbegrunnet forsvar for Israel, handler norsk Midtøsten-debatt om å ri ideologiske kjepphester. Rett står mot galt, svart mot hvitt. Problemet er at denne rollefordelingen i beste fall gjør oss blinde for nyanser og sløver vår evne til å reflektere. I verste fall skaper den en forestilling om oss og de andre, som er selve forutsetningen i alle former for rasisme og antisemittisme.

Anstendige mennesker

Jeg har jobbet både i og med Midtøsten hele mitt voksne liv, og har fått mange venner både på palestinsk og israelsk side. Mitt klare inntrykk er at de fleste israelere og palestinere er anstendige mennesker, som ikke ønsker noe annet enn helt ordinære liv med trygghet for seg og sin familie. Mange er rede til å inngå smertefulle kompromiss for å oppleve at en slik drøm skal bli virkelighet. Det er bare så fordømt urettferdig at det er de kompromissløse som de siste årene har fått sette dagsorden, mens vi har applaudert.
Vår trang til å ta parti med den ene av partene mens vi retter en dirrende moralsk pekefinger mot den andre, er en høyst tvilsom affære. Den henger trolig sammen med manglende selvinnsikt og dårlig hukommelse.
For det var Europa som i sin tid kolonialiserte den arabiske verden, trampet på dens kultur og brukte den som imperialistisk lekeplass. Det er altså vi som har påført palestinerne deres kollektive nevrose for nok en gang å bli glemt, oversett, ydmyket. Vår vestlige verdens manglende vilje til å sikre palestinerne en egen stat der de kan leve anstendige liv som stolte palestinere, er bare en fortsettelse på ydmykelsene fra kolonitiden.

Folkemord

Men det er også Europa som i århundrer har forfulgt og diskriminert jødene, før vi myrdet dem i et folkemord verden ikke har sett maken til. Det er vi som påførte jødene en kollektiv nevrose for nok en gang å bli forfulgt, drept, utryddet. Holocaust var ingen uheldig engangshendelse, men ledd i en lang og bloddryppende europeisk historie av hat. For oss hører det hjemme i historiebøkene, for de fleste israelere er det fortsatt familiehistorie. Hvordan kan vi forvente at en israeler skal ta våre moralske tordentaler seriøst?

To ofre

Derfor bør vi europeere passe oss vel for å rette en moralsk pekefinger mot noen i det hele tatt. Den israelsk-palestinske tragedie er en konflikt mellom to ofre for vår egen undertrykkelse. Hver av dem ser på den andre, og ser med frykt bildet av sin tidligere overgriper. Slik har vi europeere og vår historie vært med å gjøre konflikten i Midtøsten til en tragedie for dem som til daglig må betale omkostningene.

Moderate krefter

I vår omgang med dagens hendelser i Midtøsten har vi derfor en moralsk og historisk forpliktelse til å støtte de moderate krefter – på begge sider. Jo mer polarisert konflikten synes å bli, desto tyngre hviler dette ansvaret på oss. Noe annet vil ikke bare føre til en ytterligere styrking av uforsonlige krefter, det vil også være en simpel fortsettelse på våre europeiske overgrep mot både jøder og palestinere.

Amen sier eg!

Lettere oppgitt over planer om togsatsning

2010-05-10T12:11:00.001+02:00

Hva er det med politikerne og motstand mot distrikts-Norge?

I dagens nettutgave av VG kan en lese om NHO som har utarbeidet et forslag om å bygge ut lyntog på østlandet, mens Bergen og Trondheim vrakes!!
Dette gjør meg svært irritert og oppgitt!

Greit nok, østlandet har 2 410 630 innbyggere (50 % av Norges totale befolkning) med 8 av landets 19 fylker, men hvorfor skal skattepengene våre bare komme østlandet til gode?

Halvparten av landets befolkning bor ikke på østlandet, og tilsammen har distriktene som er tilknyttet Trondheim og Bergen ca 37 % av landets totale befolkning.

Når man nå skal satse på jernbane er det på høy tid at den kommer distriktene til gode. En reisetid på 7 timer fra Bergen til Oslo er latterlig mye, og kan med fordel halveres med lyntog. Det finnes mange mennesker i dette landet som faktisk ønsker å bo i distriktet, men pga dårlige kommunikasjonsforbindelser, må de bo i byene. For ikke å snakke om at mange bedrifter med fordel kunne ha lagt i distrikts-Norge.

Østlandet har gang på gang fått alt for mye av den totale kaken, som hvert år fordeles ut fra regjeringskvartalet. Østlandet har godt utbygd motorveinettverk (det bygges fremdeles), de har dobbeltspor til de fleste store byene og flere av de største flyplassene i landet. Infrastrukturen er bra! Det er nødt for å bli investert penger i utbygning av lyntog til vestlandet og nordover mot Trondheim. Det er faktisk ingen vei utenom!

Tungtransporten som frakter varer ut i det ganske land, vil bli mye mer effektiv og miljømessig gunstig hvis man bygger ut lyntog til Bergens og Trondheimsområdene. Det vil gagne hele landet, på alle måter!!!

Eg forstår ikke hvorfor NHO ikke har sett dette! Men hvordan kan man klandre dem, de tenker jo bare på seg selv og sitt. Det er jo slik man skal gjøre for tiden! Alle har nok med seg selv..

Lenge leve subjektiviteten på østlandet!

Nei, stem KRF så vil du få de beste alternativene! De vil satse på bedret infrastruktur i distriktene, og ikke minst en tung jernbanesatsning med lyntog som høyeste prioritet!

Logikk?

2010-05-05T02:02:00.001+02:00

Satt å snakket med en venn i går kveld, og så dukket tanken opp i hodet mitt.. Ka e egentlig logikk? Finnes det egentlig nøytral logikk, en logikk som gjelder for alle.. En absolutt logikk?

En snakker ofte om at mennesker har logisk sans.. Logikk i seg selv vil si at tenkingen blir gyldig i allmenn forstand.. Men sjøl om eg synes at noe e logisk, e d ikke nødvendigvis logisk for andre.. Så e logikk egentlig logisk, eller allmenngyldig som det også betyr..? Ingen mennesker kan si at de har bedre logisk sans enn andre, fordi ingen personer er objektive.. Alle har sine erfaringer og tankebaner som utgjør deres logiske sans.. Subjektive erfaringer og tankebaner.. Koss kan man da, med sin subjektivitet, påstå at noe er logisk gjeldende for alle?
Nå føler eg egentlig at eg driver å kverrulerer. Men egentlig kan ingen hevde en absolutt sannhet som er allmengyldig, ei heller logisk sans som er allmengyldig.. Den kan være gyldig for mange, men ikke for alle..

Kan eg da hevde at det er mer logisk at det står en skapergud bak universet, enn at alt er tilfeldig?
Vel.. ''Det var tomt, plutselig smalt det og alt ble til..'' eller ''Det var tomt, plutselig skapte Gud et smell og alt ble til..'' .. Hvis det ikke var noenting fra starten av, kunne heller ikke alt komme ut av tomheten.. Noe måtte ha vært der for at noe skulle komme ut av tomheten som fantes før alt ble skapt.. Noe måtte sørge for at alt kom ut av tomheten.. Kunne tilfeldigheten sørge for det? Nei, for tilfeldigheten i seg selv kan jo ikke skape noe.. Kan tilfeldigheten sette i gang en eksplosjon? Nei, for tilfeldigheten kan som sagt ikke skape noe.. Gud er ikke tilfeldig, Han er alt annet enn tilfeldig! Ut av Gud kan universet bli til.. Ut av Gud ble universet til.. Og Gud såg at det var godt!

Dette er logisk for min del!

Offentlig sex?

2010-04-29T17:15:00.000+02:00

PARADISE HOTEL (VG) Petter Pilgaard (29) ser ikke bort fra at han kommer til å ha sex på TV på «Paradise Hotel».

I straffelovens § 201 står det at seksuell krenkende adferd eller uanstendig adferd på offentlig sted kan straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år.

Er ikke tv-kringkastede programmer offentlig?

Uansett, koffor e ting gått så langt at det blir forventa at en skal ha sex på tv?

La meg ta et eksempel på kor langt den dårlige moralske utviklingen har gått på kort tid;

I Dagbladet nr.238, søndag 16 oktober 2005 stod det på forsiden;

''TV3 sjokkerer med ny serie
FILMER PAR SOM HAR SEX med overvåkningskamera''

I morgen kan norske TV-seere bli med sex-ekspert Tracy Cox under dyna til vanlige folk. Hun påstår hun bare hjelper par til et bedre sexliv. - Sjokkerende intimt, sier forsker Alex Iversen ved Høgskolen på Lillehammer.

Vel, det er interessant å se tilbake på at bare for 5 år siden var det sjokkerende å se sex på et vanlig tv-program, mens det i dag nærmest blir forventet at en skal ha sex på tv i reality-serier..

Kor er moralen blitt av? Intimiteten som kun er mellom de to?

''Offentlig, offentlig kjent, offentliggjort og lignende: Det vil si noe som er kjent av allmennheten og av mange personer - i motsetning til bare kjent av én eller få personer. At noe er offentlig kan ha rettslig betydning, bl.a. i forhold til reglene om taushetsplikt, patent- og opphavsrett, ærekrenkelser m.m. Det trekkes også et skille mellom det offentlige rom og den private sfæren.''

Kan tv-sex nærmest regnes for å være offentlig sex?

Når mekanisk travelhet blir erstattet med menneskelighet

2010-04-26T02:34:00.000+02:00

Alle som har blitt rammet av askeskyen fra Island får ha meg unnskyldt, men jammen tror eg ikke den islandske asken har gjort oss en liten tjeneste..
Plutselig kunne me ikke lengre ta fly, og folk måtte begynne å haike.. En måtte gjøre ting som en normalt ikke ville ha gjort.. For kem spør vel om haik lenger i vårt land? Ingen tør jo ta opp haikere.. tenk hvis det e ein drapsmann? lr en raner? lr en utlending? .. unnskyldningene for ikke å ta opp haikere e mange, og fremmedfrykten e stor blant svært mange nordmenn..
Nå va d ikke haiking eg skulle ta tak i, men rett og slett bare poengtere at noen ganger har samfunnet godt av at ting ikke går på skinner.. rett og slett for at effektiviteten som samfunner krever at alt skal ha, blir bremset litt.. og medmenneskeligheten dukker opp.. greit nok, å komme seg fra a til b kan skape en del ekstra stressmoment når ting ikke går slik en har tenkt.. men i dagens travle samfunn har en så utrolig godt av å bare få kjenne koss d e når ting ikke fungere.. å se koss avhengig en faktisk e av visse ting, som f. eks fly.. dette kan sette ting litt i perspektiv fordi det er ting vi tar for gitt..

Mennesker har en utrolig evne til å tilpasse seg forholdene en lever i.. dette gjelder også når uventede ting oppstår.. og selv om det var krise for mange at flyene ikke gikk, ordnet de fleste ting seg, bare at det tok litt ekstra tid..

Så kommer en altså tilbake igjen til tid.. den verdifulle tiden vår.. me stresser jo livet av oss for å få bedre tid.. men me ein gang me har bedre tid, fyller me opp tiden me noe annet.. akkurat som om mennesket faktisk liker å ha det travelt?

hva er lykke?

2010-04-24T02:03:00.001+02:00

Et grunnleggende spørsmål er: kan lykke kjøpes for penger?
Svaret mitt er nei!

La meg begrunne.

Vi lever i en tid preget av stort forbruk, fokus på skjønnhetsidealer og ikke minst fokus på oss selv; egosentrisme.. Vi blir oppfordret til å kjøpe alt mulig som kan gjøre hverdagen lettere, men ikke minst kulere.. Med en gang det kommer noe nytt på design-fronten, må det anskaffes, selv om en har samme gjenstanden med litt mindre ''nytt'' design.. Bruk-gjenstanden-til-designet-er-gammelt-og-dermed-kast-den-og-kjøp-ny..
Og jo rikere en er, jo flere gjenstander kan en, og ofte vil en kjøpe..

Min teori er derfor; Jo flere gjenstander en har, jo mer har en å passe på.. Jo flere gjenstander en har, jo flere ting har en som kan gå i stykker og dermed skape bekymring..

Vi er flinke i vesten til å irritere oss over ting som ikke fungerer som det skal..

Dermed, jo flere bekymringer en har, jo mindre lykkelig er en..

Min tese blir at lykke er en tilstand hvor bekymringer ikke er tilstede.. Og, jo mindre enn har, jo mer lykkelig er en.. Det forklarer også hvorfor mennesker i typiske u-land ofte virker, og ofte er mye mer lykkelig enn oss her i vesten, til tross for at de fleste av oss faktisk kan kjøpe det en har lyst til, innefor rimelighetens grenser..

God refleksjon av popstjerne!

2010-04-08T22:47:00.000+02:00

Vokalisten i black eyed peas, Fergie (35), var tidligere utro mot de fleste av hennes kjærester, nå har hun kommet på bedre tanker;

- Nå er jeg en fast-forhold-jente, og jeg er romantisk. Man utvikler etter hvert en dypere kjærlighet for hverandre, utover den første lystfølelsen, forelskelsen og alt det der. Man blir bedre kjent med hverandre, vokser sammen, og med det elsker man hverandre enda høyere, lyder det fra 35-åringen som i fjor ble rystet av utroskapspåstander rundt ektemannen. En stripper sto fram og hevdet at hun hadde hatt et forhold til Josh Duhamel - noe han benektet på det sterkeste og som kvinnen heller aldri kunne bevise.

God refleksjon omkring kjærlighet! :)

Nostalgi + relasjon = sant?

2010-03-29T03:40:00.000+02:00

E for tiden hjemme i Sauda på påskeferie. Sauda, byen kor eg har bodd siden eg va 4 år. Nostalgien tar meg, når eg ser på gamle bilder og ser koss folk har utvikla seg siden den gang. Følelser strømme på, en kjenne at savnet ette gamle dager e sterkt.. Lett å tenke at alt var mye bedre før, å leve i fortiden.. Men, ikke bare for Sauda sin del e d at nostalgien tar meg avgårde, også for alle folk eg har truffet opp gjennom årene.. Folk som bare for en liten periode har vært en del av mitt liv, folk eg har truffe 1, 3, 7 ganger osv.. Rart med d! Kor mye påvirkning ein person kan ha på ens liv.. Relasjoner, kor viktig d e!
D e altså ein ganske klar kobling mellom relasjoner og nostalgi, for d e folka en knytter minner til, folka en tenker på når en tenker tilbake.. En har så lyst å holde kontakten.. Men hvorfor ska man holde kontakten me alt og alle som en har truffe? Kor komme d behovet fra? Rett og slett et behov for medmenneskelig kontakt, et behov for ikke å miste d en har opprettet.. Et behov som bunner ut i fra at en ikke vil miste venner.. Et sunt behov? kanskje, kanskje ikke..
Eg har truffe så vilt mange bra personer i løpet av årene.. Så mange personer med utrolig flotte karakterer.. I møte med disse menneskene har eg blitt til, har eg blitt formet og fått blitt utfordret på min egen karakter.. En prosess hvor en blir slipt av møtet med andre mennesker.. En sunn prosess.. En prosess som knytter folk sammen.. Derfor savner eg folk, fordi eg har knyttet bånd til dem, som eg ikke vil miste.. En vil ikke gi fra seg noe som en har fått, i form av relasjon..
Nostalgien min spiller på relasjoner som har seilt avgårde, langt ut i horisonten.. Eg kan fremdeles se båten, og tilogmed ''catche'' up hvis eg ønske d.. Facebook gjør jo sånne ting litt lettere.. Men er det noe poeng me d?
Nostalgi + relasjon = sant? Jupp..

Latterlig debatt!

2010-03-04T13:18:00.000+01:00

Sakens kjerne; I Bergen er det svært lite vann igjen i vannreservoarene, og dermed har noen deler av byen fått 10 % mindre trykk i springen sin..
Nedenfor ser en reaksjoner på dette;

Verdens beste land å bo i?
Ole (uregistrert bruker) 04. mar, 09:47
Verdens rikeste land som sparer i alt, nå også i vanntrykk. Ikke så særlig høy livskvalitet spør du meg...

* Svar på innlegg
* Varsle
* 3

RE: Verdens beste land å bo i?
Dott (uregistrert bruker) 04. mar, 11:10
Ja, vi har det grusomt. 5 % reduksjon i trykk i rørene som fører vann helt frem til husene våre. At det går an å leve under slike forhold!

* Varsle

RE: Verdens beste land å bo i?
jon (uregistrert bruker) 04. mar, 10:30
hehe hjelper lite å vere rik når d ikke er vann.

* Varsle

RE: Verdens beste land å bo i?
Oddi (uregistrert bruker) 04. mar, 11:31
Helt enig med Ole. Vi kan ikke finne oss i at det ikke er kommet mer flytende nedbør! For tiden er det kaldt også, og om vinteren er dagene kortere enn nettene. Vi som er så rike skulle ha sluppet sånt!

* Varsle

Diskuter: Her dempes vanntrykket
Ingolf (uregistrert bruker) 04. mar, 10:53
Hahaha, jeg ser at det står dårlig til med allmennkunnskapene til folket. På tide å skru av tven og åpne en bok på kveldstid.
*Fnis*
Og takk til dere som ga meg en god latter; you made my day

* Svar på innlegg
* Varsle

Diskuter: Her dempes vanntrykket
jada (uregistrert bruker) 04. mar, 12:11
Fy flate folkens......................skulle tro det var verdens undergang.
Få dere en hobby, tenk positivt og la nå vanne renne litt seinere, herregud mann.
Tenk på ALLE som har vert uten vann i både toaletten og kranene i ukesvis.
GRINUNGER!

Norge - et land i paradokset's tegn?

2010-01-06T16:14:00.000+01:00

Norge, Europa, Vesten.. Hva har en til felles? Vestlig tankegang, i vår tid..? Jo, ''ismene''.. Relativisme.. Postmodernisme.. Rett og slett tiden vi lever i, tiden vi tenker i, tiden vi utvikler oss i, og tiden vi beveger oss i..

ALT ER RELATIVT... relativt som er det motsatte av ordet absolutt!

Men, ordet ''alt'', er jo på en måte et absolutt ord.. og da blir setningen paradoksalt nok ABSOLUTT ALT ER RELATIVT.. To motsetninger i en setning!

Snur man på det, blir det, ingenting kan være absolutt i seg selv, fordi alt er absolutt relativt.. Ingen spesiell ting kan være absolutt, men, alt er absolutt relativt..

Du kan ikke hevde at du har rett, at du har funnet en sannhet.. Fordi, det er ikke nødvendigvis sant for meg.. ''Det er mulig at det du tror på er rett for deg, men for meg blir det ikke rett..''

Hva skjer i Norge for tiden, som egentlig har skjedd ganske lenge..?

Jo, yoga-kurs overalt, nyreligiøsitet, meditasjon.. Elementer som stammer fra religionene buddhisme og hinduisme, med mer.. Dette er vi åpne for.. Ja, for det kan jo finnes sannhet her.. Disse kan jo sette oss fri.. Kan jo få oss over på et annet og bedre nivå i livene våre.. Ja.. Dette er viktig! Det er viktig å lære av andre religioner.. Ja, for det kan jo finnes absolutte sannheter i disse religionene, som vi for all del ikke må gå glipp av. Ja, for vi må jo få med oss alt. Vi kan jo ikke gå glipp av noe i dagens samfunn. Vi må ha alt på en gang, helst så raskt som mulig. Mest mulig må skje, på kortest mulig tid.

Spøk til side, leste i Vårt Land i dag, at NRK skal slutte å sende radioandakter kun med kristne andakter. For vi kan jo ikke ha et eget radioprogram med kristne andakter på statskanalen. Nei, her må alle få uttale seg. For det kan jo finnes absolutte sannheter i andre religioner.

Som kristen kan en ikke hevde at en har en absolutt sannhet lenger. Eg kan ikke hevde at troen min på Jesus er rett.

Det kommer vel snart en lov som sier at du får bot hvis du hevder en absolutt sannhet.

Men, absolutte sannheter skal vi likevel lete etter. Bare helst ikke i kristendommen.. Helst i alle andre religioner.

Alt er relativt. Det relative er alt.

For meg er Jesus alt. For meg er Jesus livsrelevant. For meg er Bibelen og Jesus en absolutt sannhet.
Det kan ingen ta i fra meg!

Guds Ord er tidløst, står fast, til evig tid.

Amen!

Nytt år, nye muligheter?

2010-01-02T01:15:00.000+01:00

Da var datoen blitt 02.01.10.. Et nytt tiår er inngått, og mange nye muligheter står og banker på døra.. Hva skal man gjøre? Hvor skal man gjøre det man vil gjøre? Og hvordan?

2010.. Det hørest nesten litt futuristisk ut, men det er jo bare 2010.. Et tall.. 20 10 .. Det forrige tiåret var så forutsigbart.. Eg visste at eg skulle gjøre ferdig ungdomsskole og videregående.. Og så bibelskole, og kanskje begynne på studier.. Dette tiåret derimot, er mindre forutsigbart i så måte.. Ikke vet eg kor eg er om ti år, heller ikke vet eg hva det kommende tiåret vil bringe.. Men, det gjør meg ingenting.. Eg vil egentlig ikke vite det.. Eg vil ta ein dag av gangen, gripe mulighetene som byr seg.. Muligheter for å vise godhet mot andre mennesker.. Muligheter for å spre Jesu kjærlighet til dem som ingen viser kjærlighet mot.. Mulighet for å sprenge grenser.. vise grenseløs kjærlighet..

Et nytt år, et nytt tiår.. En ny start! :)

Livet har startet igjen!

2009-12-18T03:13:00.000+01:00

Ja, så var eksamensperioden vel overstått.. På drøyt en måned har eg brukt mesteparten av tiden min på å skrive en forskningsoppgave på 4000 ord, ex.phil eksamen og hatt muntlig eksamen i IKF 211 (samme fag som forskningsoppgaven)
Travelt? Ja! Gøy? Tja.

I går kveld startet livet igjen.. Livet smiler.. Mer enn før! Og det er eg glad for! Kvit jul blir d også i år.. Herlig.. Sukk:D

Forskningsoppgave høst 09

2009-12-05T13:24:00.000+01:00

Religionens innflytelse på et sammensatt samfunn

Kristendommen og islams innflytelsesfaktorer i Tanzania, sett i et historisk-komparativt perspektiv

Prosjektoppgave IKF 211, 4242 ord
NLA, Høst 2009
Innholdsfortegnelse

1. Innledning 3
2. Innflytelse 4
3. Historisk faktorer for nåtidens religiøse innflytelse i Tanzania; Zanzibar og Tanganyika 5
3.1 Zanzibar; et geografisk knutepunkt 5
3.2 Arabernes inntog 5
3.3 Tidlig kommersialisering og islamisering av Tanganyika 6
3.4 Kristendommen fra Europa 7
3.5 Zanzibar; en muslimsk festning? 7
3.6 Kristen ekspansjon i Tanganyika 8
3.7 Forandring i maktbalansen 9
4. Dagens situasjon 10
4.1 Lang utdanning vs. tidlig arbeid 10
4.2 Utdanningens betydning for religionenes innflytelse 11
4.3 Handelens betydning for religionenes innflytelse 11
5. Avslutning 13
6. Litteraturliste 14

1. Innledning

‘’In the eyes of many Muslims, Tanzania has become a Christian country, and Muslims have been pushed to the wall.’’

Dagens Tanzania består av ca. 30 % kristne og 35 % muslimer, med øygruppen Zanzibar som et ytterpunkt, bestående av 97 % muslimer og bare 2 % kristne.

Jeg tror at gjennom å oppnå forståelse av de religiøse røttene til et land, vil det gi en dypere innsikt i landets kultur. Denne oppgaven søker å finne grunnlaget for dagens religiøse maktfaktor i Tanzania, sett i en historisk-komparativ sammenheng. Problemstillingen går derfor ut på å finne faktorer som har ført til kristendommens og islams ulike innflytelse i det tanzanianske samfunnet, på henholdsvis fastlandet (tidligere Tanganyika) og på Zanzibar.

Oppgaven er bygd opp kronologisk og tematisk, hvor det veksles mellom de ulike emnene, innenfor tidsepoken det blir skrevet om. Avsnittene er delt inn i viktige perioder for religionenes utvikling; først separat, deretter samlet, da dette faller seg naturlig historisk sett. Deretter vil jeg komme inn på dagens situasjon, og drøfte de faktorene jeg har kommet frem til, som har hatt betydning for religionenes innflytelse.

Denne oppgaven er skrevet på bakgrunn av en feltarbeidsperiode på Zanzibar og i Dar es Salaam over fire uker, fra 09.10.09 til 08.11.09. Metoden som ligger til grunn er kvalitativ, da en del fakta i oppgaven er hentet fra kvalitative intervjuer , både individuelle intervjuer og gruppeintervjuer.
I tillegg er sekundærkilder en stor del av det oppgaven baserer seg på. I forhold til dilemma jeg har støtt på i min forskning, kan det nevnes at språk og kultur har vært to vanskelige faktorer. De fleste intervjuene har foregått på engelsk, men et par av dem hadde kontinuerlig oversettelse fra swahili til engelsk, hvilket betydde at det som ble oversatt ikke nødvendigvis var det informanten mente. En fare med kultur er også at informanten kan ha en tendens til å svare det han tror du vil høre. Dette føler jeg likevel ikke ble noe særlig stort problem. Dessuten var det ikke alltid like lett å få tak i informantene, blant annet fordi tidsbegrep har to forskjellig meninger på i Tanzania og i Norge.
2. Innflytelse

Begrepet innflytelse er et sammensatt begrep. Det har både med påvirkning å gjøre, i tillegg til en autoritets utøvelse av makt. Det kan være vanlig å si at en er under innflytelse av en kultur, en religion, en organisasjon og da i sammenheng med at det er en faktor som utøver denne innflytelsen, som f. eks ledere, trenere, prester osv. Den faktoren som utøver mest innflytelse på en annen faktor, blir ofte den ledende faktoren, som har makt og styrer i en gitt sammenheng.
I overført betydning kan en i følge filosofen Platon for eksempel si at en person som innehar mest kunnskap om et emne sammenlignet med andre personer, vil være den personen med størst autoritet og innflytelse innenfor dette emneområdet og denne gruppen. Denne personen vil da være best skikket til å få makten til å lede gruppen, mente han.
Innflytelse er likevel et mer generelt begrep enn makt. For selv om begge ord kan defineres som evnen til å endre andres adferd, vil det likevel være en vesentlig forskjell på den som har innflytelse og den som har makt. Innflytelse er svakere og mindre forutsigbart enn makt. En rådgiver har innflytelse på sin leder, men det er ikke selvsagt at innflytelsen får konsekvenser. Lederen derimot, kan med sin makt ta avgjørelser som kan skape forandringer på kort varsel.
Religiøst sett kan en religion ha stor innflytelse på et samfunn, fordi folk som hører religionen til ofte vil ta med seg religionens verdier inn samfunnet og kulturen. En religion har ikke nødvendigvis så mye makt, men ofte stor innflytelse. Selv om en religion påvirker et samfunn, vil det til syvende og sist ofte være opp til de folkevalgte lederne i samfunnet om de vil la seg affisere av religionen eller ta avgjørelser som går på tvers av det religionen står for.

Islam og kristendom er begge religioner som blir regnet for å være misjonerende. Hver av dem søker å utbre sin lære og sine verdier gjennom utadrettet arbeid, med det formål at folk blir konvertert til den respektive religionen. Dette er en virksomhet som i tillegg til å tale om religionen og dens lære, ofte skjer ved hjelp av faktorer som utdanning, helserelaterte tjenester og bistand.
I det å være misjonerende ligger det naturlig også et behov for innflytelse. En religion som har en målsetting om å få flere tilhengere, har liten sjanse for å vokse hvis den ikke har noen innflytelse på folk. Den vil blant annet være avhengig av at personer med innflytelse, ofte autoritetspersoner, støtter religionen. Det kan en for eksempel se på andelen av de første som konverterte i Tanganyika, hvor en stor del av dem var landsbyledere med mye innflytelse. Når en religion dermed har fått innflytelse i et område, vil den ha en påvirkningskraft på mennesker, som ofte får dem til å konvertere til religionen.
I Tanzania har det de seneste århundrene foregått en slags konkurranselignende situasjon mellom kristne og muslimer om å ha mest innflytelse på samfunnet.

Denne oppgaven søker å gi svar på følgende spørsmål: Hva er de viktigste faktorene for kristendommens og islams innflytelse på Zanzibar og fastlands Tanzania? Og hvilken religion har mest innflytelse på det tanzanianske samfunnet i dag?
Jeg vil derfor ta for meg framveksten av kristendommen og islam på Zanzibar og i Tanganyika, for å finne innflytelsesfaktorer som påvirker dagens Tanzania.

3. Historiske faktorer for nåtidens religiøse innflytelse i Tanzania; Zanzibar og Tanganyika

3.1 Zanzibar; et geografisk knutepunkt

Zanzibar har gjennom historien på mange måter vært et knutepunkt, og et utgangspunkt, for hele Øst-Afrika. Krydderøyas gunstige geografiske posisjon med tanke på handelsutveksling, har ført til at utallige kulturer har krysset hverandre her og deretter spredt seg videre til fastlandet.
De som opprinnelig var bosatt på øya var Bantufolket; Hadimu og tumbatu-stammene. Dette folkeslaget hadde en forestilling om en suveren Gud, en skapergud, men deres praktiserende trosliv var gjennom tilbedelse av ånder i naturen.

3.2 Arabernes inntog

Den første ikke-afrikanske religionen som kom i kontakt med denne delen av Øst-Afrika, var islam.
Trolig var det på slutten av 600 tallet e. kr at islam kom til Zanzibar, da en del arabere flyktet fra Midtøsten til Øst-Afrika på grunn av forfølgelser.
Noe senere, i løpet av 700 tallet e. kr, kom omanerne til Zanzibar. De kan sies å være det folkeslaget som etablerte islam på Zanzibar. Bortsett fra å drive med handel, bosatte deg seg nemlig permanent på øya. Dermed hadde islam en varig og stabil innflytelse på samfunnet.

Handelsvirksomhet er en nødvendighet i et samfunn, og de som driver handel har stor innflytelse, fordi de regulerer og styrer hvilke varer som til enhver tid skal selges og kjøpes.
En av grunnleggerne til økonomifaget, Adam Smith (1723-1790), understrekte viktigheten ved handel, da han mente at det å bytte varer, er en av fire grunnleggende, universelle tilbøyeligheter hos mennesket.
I tillegg kom islam på et tidspunkt hvor ingen spesifikk religion hadde befestet seg blant majoriteten av befolkningen. Bantufolket hadde riktignok en forestilling om, og et navn på en suveren Gud , men denne guden var ikke noe bantufolket tidligere hadde hatt noe særlig fokus på. Dette gav imidlertid araberne et godt fundament for å etablere islam på Zanzibar, fordi det intellektuelt sett, ikke var så mye forandring for de innfødte å ta til seg islam. Dessuten tillot araberne, at de innfødte beholdt de religiøse tradisjonene sine, noe som gjorde det lettere for dem å konvertere.
Det faktum at de første ”utlendingene” som bosatte seg på Zanzibar var muslimer, og i tillegg handelsmenn, gir en god pekepinn på hvorfor islam i dag er den dominerende religionen på øya.

3.3 Tidlig kommersialisering og islamisering av Tanganyika

En av faktorene for å forstå islams innflytelse, ligger i relasjonene mellom muslimene og de ikke-muslimske innfødte, som oppstod der araberne drev handelsvirksomhet. Ofte skjedde det at handelsmennene dannet allianser med lokale ledere i landsbyene og senere giftet seg med døtrene, som dermed konverterte til islam. En kan derfor si at handelsvirksomheten hadde stor betydning for islams innflytelse både i Tanganyika og på Zanzibar.
Men på den andre siden blir det feil å si at handelsvirksomheten i seg selv var den avgjørende faktoren for islams innflytelse. Faktisk så var ikke de handelsreisende Omanerne så veldig opptatt av å spre islam, og selv om islam hadde befestet seg langs den østafrikanske kysten allerede rundt 800 e.kr, var det ikke før rundt 17 og 1800-tallet e.kr at islam virkelig begynte å spre seg innover på fastlandet i Tanganyika.
Ikke-muslimske afrikanere i landsbyer på fastlandet begynte nemlig da i stor grad å ta til seg islam, hvilket fikk stor betydning for islams innflytelse, både for kulturen og språket sin del.
Det er en allmenn kjent faktor at språk er helt essensielt for kommunikasjon og forståelse. Når bantuspråket, som var det opprinnelige språket, gradvis begynte å ta til seg lånord fra arabisk og persisk, blant annet på grunn av at Koranen er skrevet på arabisk, fikk dette stor betydning for islam og folkets forståelse av Koranen. Det nye språket fikk navnet ”Swahili”, et navn som også ble om folkeslaget som bodde langs kysten. Siden Zanzibar var sentrum for kultur og handel, ble språket som ble snakket der, valgt til standard for swahilispråket, som skapte en slags enhet blant de swahilitalende menneskene.
At swahili var et språk som før 17 og 1800-tallet f. kr stort sett bare ble snakket langs kysten, kan også forklare hvorfor islam ikke har hatt så mye påvirkning innover i landet. De fleste store byene hvor swahili ble brukt var ofte nært knyttet til kysten, da det var her at hovedvekten av handelsvirksomheten foregikk. Det var faktisk de kristne misjonærene som spredte swahilispråket innover i Tanganyika, da de valgte å bruke dette språket når de skulle spre sitt budskap.

3.4 Kristendommen fra Europa

Øyene i det indiske hav utenfor kysten av Afrika var et naturlig utgangspunkt for de kristne misjonærene, når de skulle starte sitt arbeid blant annet i Tanganyika.
Da ruten rundt Kapp det gode håp ble kjent, tok det ikke lang tid før både handelsvarer og religion spredte seg fra Europa til Øst-Afrika. De første som brakte med seg kristendommen, var portugiserne.
Misjonærene fulgte etter, overalt hvor soldatene og seilerne dro, med håp om å drive vekk islam.
Men i det store og det hele var portugiserne mer interessert i plyndring og handel, og på grunn av dette klarte de aldri å påvirke den lokale kulturen og religionen i noen stor grad. Det første forsøket på å etablere kristendommen på Zanzibar ebbet ut i 1652, da portugiserne ble slått av omanerne. Misjonærene forsvant samtidig og kom ikke tilbake til Zanzibar før rundt ca. to århundrer senere når det britiske imperiet i siste halvdel av 1800-tallet startet sine erobringer.
3.5 Zanzibar; en muslimsk festning?

Misjonærer fra tre forskjellige kirkesamfunn kom til Zanzibar på samme tid som britene; en lutheraner, en katolikk, og en anglikaner, med mål om å gjenopprette misjonsarbeidet på øya. Og kort fortalt, i noen perioder, lyktes de med sitt arbeid: Anglikanerne opprettet jenteskoler hvor både muslimske og kristne jenter gikk i lag, og både katolikkene og lutheranerne har hatt, og har fremdeles sosiale tjenester som har klar påvirkning på den muslimske majoriteten. Men hvis en ser Zanzibar med kristne øyne i et historisk perspektiv, kan en ikke akkurat påstå at de kristne har lyktes med sin misjon på øya. Det har derimot islam.
’’På Zanzibar er islam selve fundamentet for alle deler av samfunnet. Muslimene er som en eneste stor familie’’(min overs.), forteller en kristen ungdom på Zanzibar. Dette kan være en grunn til at det er utenkelig for de fleste muslimer å konvertere til kristendom. Konsekvensene er for store. En kan bli utstøtt og ikke lenger sett på som en del av samfunnet.
Mye tyder på at det er det lettere å konvertere fra kristendom til islam, enn omvendt.
Dette viser også klart igjen på estimeringene av antall kristne og muslimer, hvor ca. 2 % av øyas totale befolkning er kristne, mens 97 % er muslimer.

I løpet av forskningsperioden min, hørte jeg faktisk aldri om muslimer som hadde konvertert til kristendom, i alle fall ikke i nyere tid. Alle nye kristne på øya kommer fra kristne familier på fastlandet, som søker jobb i turistnæringen. Menighetene er derfor svært avhengige av tilvekst fra fastlandet for i det hele tatt å overleve.
3.6 Kristen ekspansjon i Tanganyika

I Tanganyika derimot, oppnådde etter hvert kristendommen stor innflytelse.
Til tross for tidligere forsøk blant annet på 1500-tallet av romersk-katolske misjonerer, var det først etter misjonærene Johann Ludvig Krapf og David Livingstones reiser, at misjonsaktiviteten på fastlandet virkelig utartet seg. Kristendommens innflytelse på denne tiden ble gradvis forsterket, noe kolonimaktene var en svært medvirkende faktor til.
De fleste misjonærene brukte Zanzibar og Bagamoyo som utgangspunkt for sin aktivitet på fastlandet. Målet var å nå lengst mulig inn i Tanganyika, for å påvirke ikke-kristne folkeslag med sitt budskap. Misjonærene reiste derfor mye rundt på turneer, hvor de blant annet hadde friluftsmøter i landsbyene og hvor de forsøkte å opprette baser for sitt arbeid.
Karavanerutene gjennom Tanganyika har i denne sammenheng hatt stor påvirkning på hvor kristendommen har slått rot.
De muslimske handelsmennene fulgte karavanerutene som gikk i terrenget gjennom lavlandet.
Mange av landsbyene som låg langs lavlandsrutene, ble fort landsbyer med islamsk dominans.
På grunn av at de arabiske handelsrutene ofte gikk gjennom lavlandet, var det mer gunstig for misjonærene å etablere stasjoner i høylandet, hvor det var mindre islamsk innflytelse. Dette viser igjen på prosentandelen kristne/muslimer i en måling gjort i de respektive områdene mot slutten av 1950-tallet. I høylandet var det 4 % muslimer og 86 % kristne, mens det i lavlandet var mer enn 70 % muslimer. Dette viser at de kristne var i klart flertall blant befolkningen i høylandet, mens muslimene var i klart flertall i lavlandet.

3.7 Forandring i maktbalansen

Før første verdenskrig hadde muslimene stor innflytelse i Tanganyika, mye på grunn av at de stod sterkt i bynære områder, som også ble et naturlig valg for tyskerne når de skulle etablere sine administrasjonssentre. I tillegg ble muslimer ofte valgt til å være ansatte i koloniadministrasjonen, skatteinnkrevere, og soldater når det tyske Øst-Afrikakompaniet skulle erobre nye områder. I etterkant av erobringene fikk soldatene hver sine jordstykker i de områdene som var erobret. Her slo de seg ned, hvilket førte til at islam befestet seg overalt hvor tyskerne erobret nytt land.
Men gradvis i tiåret som fulgte etter første verdenskrig forandret maktbalansen på fastlandet seg.

Nå gjorde en ny maktfaktor gjorde seg gjeldende, nemlig utdanning. Fra 1920-årene av ble kristne misjonsorganisasjoner støttet kraftig av det britiske imperiet, noe som gjorde at vestlig utdanning ble innført i store deler av Tanganyika, og til dels på Zanzibar. Utdanning var en stor del av misjonsvirksomheten til de kristne, og den hadde stor innvirkning på lese- og skriveferdighetene til befolkningen.
Etter hvert som den vestlige utdanningen slo rot i Tanganyika, ble den kristne befolkningen der bedre utdannet enn den muslimske. Mange muslimer holdt fast på sin tradisjonelle islamske utdanning, og de som ville gå på skolene ble nektet adgang, fordi skolene kun var for europeere, asiatere eller afrikanere. Dermed kom de kristne i en innflytelsesrik posisjon i landet. Vestlig utdanning ble nemlig høyt verdsatt når man skulle ansette ledere. Av mangel på vestlig utdanning, ble muslimene derfor marginaliserte i den økonomiske sektoren. På grunn av dette følte mange muslimer seg mer og mer forbigått av kolonimakten, spesielt med tanke på urettferdigheten rundt utdanningssystemet, i tillegg til det faktum at koloniadministrasjonen ofte blandet seg inn i islamsk anliggende saker.
Dette førte til en gryende nasjonalisme blant muslimene, og etter hvert så også flere og flere kristne det som hensiktsmessig å bli uavhengig av kolonimakten. De mente begge at kolonimakten hadde for stor innflytelse. På bakgrunn av dette, kjempet kristne og muslimer side om side for uavhengighet, med den fordelen at mange kristne hadde vestlig utdanning. Britene gav etter, og i 1961 fikk Tanganyika sin uavhengighet, og ble senere forent med Zanzibar under fellesnavnet Tanzania i 1964.
Men muslimenes mangel på vestlig utdanning førte til at de manglet velutdannede politikere. Dette førte til at mange kristne politikere kom i ledende maktposisjoner, når den nye regjeringen skulle settes sammen. I tillegg var to-tredjedeler av alle skoler og sykehus på denne tid drevet av misjonærer. Med andre ord var de kristne i klar lederposisjon med tanke på innflytelse.

Muslimene hadde helt klart behov for like mye utdanning som de kristne, men mange av dem fryktet at de måtte konvertere hvis de gikk på kristne skoler, og derfor lot de heller være å ta utdanning.
På 1960-tallet nasjonaliserte president Julius Nyerere mange misjonsskoler og sykehus for å skape like vilkår for alle innbyggere, en prosess som har gått helt fram til i dag.

4. Dagens situasjon

4.1 Lang utdanning vs. tidlig arbeid

På grunn av at de kristne i dag generelt sett har høyere utdanning enn muslimene, blir de ofte ansatt i ledende innflytelsesrike stillinger i Tanzania.
Mange muslimer føler seg forbigått på dette området, siden de er flere i antall, med sine 35 %.
Når en skal ansette folk etter kompetanse, måles kompetansen ut i fra hvilken utdanning en har.
En undersøkelse fra 1999, viser at bare 20 % av alle secondary school elever i Dar es Salaam var muslimer, selv om muslimene da utgjorde nesten 80 % av byens befolkning. En annen måling fra 2001 underbygger dette, og viser at det er høyere kompetanse blant de kristne, hvorav 87,4 % hadde gode lese- og skriveferdigheter, mens prosentandelen blant muslimene var en del lavere med sine 73 %. Dette ble også bekreftet gjennom gruppeintervju med kristne secondary school elever i Dar es Salaam, hvor kristne elever var i klart flertall på samtlige skoler. I tillegg har det blant muslimene generelt sett vært en mye sterkere handels- og entreprenørtradisjon enn blant de kristne, noe som kan forklare hvorfor muslimer, til tross for at det er dårligere betalt, ofte velger tidlig arbeid i handelsnæringen fremfor å ta høyere utdanning på universiteter. En av grunnene til dette kan være at mange muslimske forretninger er familiebedrifter, som går i arv fra far til sønn. I følge en muslimsk handelsmann i Dar es Salaam, blir utdanning lett nedprioritert hvis en familiebedrift står på spill. Så selv om mange unge muslimer ønsker å utdanne seg mer, må mange nøye seg med secondary school. For de kristne derimot, går utdanning foran alt.
4.2 Utdanningens betydning for religionenes innflytelse

I utdanningen, blir kunnskap, ferdigheter og verdier som er opparbeidet gjennom tidene, overført fra en generasjon til en annen. Med andre ord har den som påvirker utdanningssystemet en mektig posisjon i et samfunn.
Utdanningssystemet på fastlandet i dagens Tanzania er sterkt influert av kristendom, fordi kirkene har spilt en viktig rolle i å sørge for utdanning. Men ifølge både lærere og elever favoriserer ikke utdanningssystemet på fastlandet kristne foran muslimer, slik det i stor grad gjorde i kolonitiden og tiden frem mot nasjonaliseringen.
På Zanzibar derimot er situasjonen helt annerledes. Der er utdanningssystemet bygget på islamske verdier, med nesten utelukkende muslimske lærere. En kan derfor diskutere hvorvidt utdanningen på Zanzibar er like sekulær som på fastlandet, blant annet fordi en på religionsdelen av undervisningen, kun har islamske fag.
De kristne elevene jeg intervjuet på Zanzibar, følte seg i så måte marginalisert, fordi eksamener i arabisk språk og koranlære inngår som obligatorisk del av skolesystemet, hvor det er tendenser til at de muslimske elevene ofte blir favorisert av lærerne som selv er muslimer. Når det kommer til utdanning, påvirker altså islam i stor grad utdanningssystemet på Zanzibar.
På fastlandet derimot skiller en mellom kristne og muslimske elever. I tillegg til religionsundervisning, får muslimene spesifikk undervisning i Koranen, og arabisk språk av lærere fra moskeer, mens de kristne får undervisning om Bibelen og kristendommen av ledere og prester fra kirkene.
Men, bortsett fra religionsdelen av skolefagene, har elevene på secondary schools på Zanzibar eksamener i samme fag som elevene på fastlandet.
Spørsmålet om hvilken religion som har mest innflytelse på dette området, blir derfor vanskelig å svare på, da en har som mål med utdanningssystemet at det skal være likt for alle. Likhet var også en av kjernesakene til president Nyerere, som mente at dette var en av de beste måtene for å skape enhet mellom religionene. Sammenlignet med islam, har kristendommen hatt langt større innflytelse på det tanzanianske samfunnet på dette feltet, men sekulariseringsprosessen i dagens skolevesen har kommet langt i forhold til likestilling av religionene.
4.3 Handelens betydning for religionenes innflytelse

De seneste årene har flere reformbevegelser innen islam sørget for private skoler og universitet for muslimer med vestlig standard. Dermed er det sannsynlig at det om noen år vil være tilnærmet likt antall høyt utdannede muslimer, som kristne.
Dette kan komme til å virke inn på blant annet den økonomiske sektoren av Tanzania, som da vil ha både lavtlønnede muslimske arbeidere i bunn, og flere høyt utdannede muslimske ledere på topp. Det er nemlig i stor grad muslimer som driver med handel i Tanzania, i alle fall sett fra ”gatenivå”. Handel vil sannsynligvis fortsette å være en muslimsk innflytelsesfaktor i fremtiden, da mange mener at befolkningsveksten i Tanzania vil være størst blant muslimene.
Uansett befolkningsvekst, skal en ikke undervurdere ”gatenivåets” innflytelse, da det er her at majoriteten av befolkningen møtes og utveksler samtaler og meninger med hverandre. Derfor kan dette være en like viktig innflytelsesfaktor for islam som det utdanningssystemet har vært for kristendommen. I løpet av livet tilbringer vanlige mennesker mye tid både på skolen og på markedsplassen. Plasser hvor meninger og erfaringer blir utvekslet mellom ulike mennesker både religionsmessig og etnisk sett, med forskjellig grad av innflytelse. Majoritetsreligionen i denne sfæren kan på sett og vis være den med mest påvirkning, som i tilfellet med handel er det islam.

Til tross for ulike grader av innflytelse innenfor de forskjellige faktorene, bærer ikke Tanzania i sin helhet preg av noen stor religiøs konflikt. I alle fall ikke skal man tro en meningsmåling gjort av myndighetene i år 2000, hvor 78 % av de spurte tenkte positivt om relasjoner mellom muslimer og kristne. I tillegg svarte 86 % positivt om forholdet mellom religionen sin og staten.
Selv om situasjonen for de kristne på Zanzibar er litt mer prekær enn den er for de kristne på fastlandet, ser verken kristne eller muslimer noen forskjell på hverandre med tanke på relasjoner.
De gifter seg med hverandre , de feirer hverandres høytider, og de ser på seg selv og den andre parten som en likeverdig del av det Tanzanianske samfunnet.

5. Avslutning

Denne oppgaven søkte å gi svar på viktige faktorer for kristendommens og islams innflytelse på Zanzibar og fastlandet, samt hvilken religion som har mest innflytelse på det tanzanianske samfunnet i dag. Dette har jeg gjort ved å belyse viktige faktorer for kristendommens og islams fremvekst gjennom historien.
Jeg gjør oppmerksom på at det selvfølgelig finnes andre måter å se ting på, enn det jeg har gjort.
I hvert delkapittel har jeg pekt på noen innflytelsesfaktorer, og har prøvd å belyse disse fra begge religioners perspektiv. Med tanke på dagens situasjon, hadde jeg i min forskningsperiode intervjuer med folk som representerer viktige deler av det tanzanianske samfunnet; lærer, elever, prester, handelsmenn og en muslimsk leder. Jeg hadde intervjuer både på Zanzibar og på fastlandet.
Det er spesielt tre innflytelsesfaktorer som jeg mener har utmerket seg: handelsvirksomhet, språk og utdanning.
Ved å gå gjennom historien, ser islam tilsynelatende ut til å være den ledende religionen med tanke på innflytelse og påvirkning. Islam har vært lengst i landet av ’’religionene utenfra’’, og var mye på grunn av handelsvirksomheten og utviklingen av swahilispråket befestet i de viktigste byene lenge før kristendommen kom.
Men kristendommen opplevde stor fremgang under og i etterkant av kolonitiden, og kan sies å ha overtatt mye av islams innflytelse, spesielt på fastlandet. En av faktorene til dette kan være den vestlige utdanningen, hvor kirkene har vært de sentrale aktørene. Denne utdanningen ble verdsatt høyere enn tradisjonell islamsk utdanning, spesielt på ledernivå i statlige institusjoner og den økonomiske sektoren i landet. Dette har medført at de kristne i dag innehar flere innflytelsesrike posisjoner i landet enn muslimene, selv om muslimene trolig er i flertall, både i Dar es Salaam og i landet ellers.
Hvor utviklingen går videre, vet en aldri helt sikkert. Men hvis stadig flere muslimer tar vestlig utdanning, er det sannsynlig at antall ledere som er muslimer vil øke i tiden framover og dermed også øke islamsk innflytelse i Tanzania.
Det jobbes imidlertid hardt fra statlig hold for å skape like vilkår for begge religioner. Lykkes det, vil det sannsynligvis gi muslimer og kristne like stor grad av innflytelse, og dermed like muligheter til å arbeide sammen for å utvikle Tanzania til et bedre land.

hello my friend - eller ikke?

2009-11-07T21:07:00.000+01:00

Etter aa ha vaert en maaned paa Zanzibar, spoer eg meg selv, hva er det med penger? Kan alt kjoepes for penger?

Vel, for aa ta en dagligdags episode; eg gaar i gaten, rundt meg paa alle kanter er det butikker fulle a trommer, treutskjaeringer, malerier, smykker, puter osv.. alle slags mulige turist ting.. Saa kommer den foerste bort til meg, han spoer meg; my friend, what do you want? I give you my best prize..
Eg svare at eg bare ser, saa gaar eg videre.. kommer til neste sjappe, og d samme skjer igjen, og igjen, og igjen.. selv etter aa ha bodd her 1 mnd, skal de likevel selge noe.. Og alltid den samme replikken; my friend, I give you best prize..

Eg e fullstendig klar over at dette bare e noe de sie, men eg blir likevel irritert.. koffor sie en dette? og ka e d me kver enkelt person, som gjoer at den skal faa best prize? Det finnes jo ikke noe best prize.. Og koffor kalle denne personen meg for sin venn, naar eg aldri har snakka med vedkommende foer?
Mine ''norske'' tanker sniker seg inn i hodet mitt.. Du ska ikke tro at du e noe.. og du skal helst ikke bry noen.. rart aa merke kor norsk en egentlig e..

Men, d der best prize tullet.. og my friend.. Eg e sykt lei.. Snakke kultursjokk paa aller hoeyeste nivaa her ja.. Ja, vedkommende kan gjerne faa bli min venn.. men vennskapet mitt e prizeless, og kan ikke kjoepes for best prize.. Hadde vedkommende kommet bort til meg, bare for aa slaa av en prat, uten at han hadde en baktanke om aa faa penger, saa hadde eg med glede snakka me han.. Men, det skal godt gjoeres aa faa en virkelig venn her paa Zanzibar.. for fyren som foelger deg helt til doeren, selv om du forteller vedkommende at du kan veien hjem, for saa aa spoerre om aa faa 15 dollar, han e like mye min venn, som eg e ein katt..

Generelt e folk egentlig ganske griske her paa Zanzibar.. det meste handler om penger, og da spesielt koss ein kan faa mest mulig ut av de kvite.. de dumme kvite.. som ikke skjoenner noenting.. Prutesystemet er jo ganske genialt for de som skal selge.. for, jo hoeyre sum, jo mer fortjeneste faar jo de.. og er en dum nok, pruter en ikke i d hele tatt..

Eg e glad for aa dra tilbake til Norge, men ogsaa glad for aa oppleve andre kulturer, paa tross av my friend og best prize..

Litt om samfunnet paa Zanzibar

2009-10-22T15:45:00.000+02:00

Hei og haa fra Zanzibar:)

Her har det skjedd mye siden sist:
Eg har hatt matforgiftning og to jenter er blitt overfalt to ganger.. Senest i gaar ble en jente overfalt, da ogsaa med kniv.. Saa jentene er ganske urolige for tiden, noe vi selvfoelgelig forstaar. Vi som gutter e litt mer avslappa, men vi tar oss jo litt sammen vi ogsaa da..

Har begynte aa komme inn i kulturen her, og det er ganske blanda foelelser.. Dessverre ser det ut for at turismen har hatt svaert mange negative paavirkning paa samfunnet og resultat av det er at befolkningen blir veldig fokusert paa penger (spesielt hvordan man kan lure de hvite for mest mulig penger), selv smaa barn i 3-4 aars alder spoer etter ''money''.. Ganske skremmende egentlig.. Prostitusjon og narkotikamisbruk er ogsaa to svaert synlige virkninger av turismen.. Vi ser ganske mye til de narkomane naar vi gaar rundt i gatene, spesielt er det mange innenfor gruppen ''rastafaries'' som misbruker narkotika, mye hasj men ogsaa mye heroin..
Vi blir stadig tilbydt ''spesielle'' ting.. Men, det er faktisk ikke saerlig vanskelig aa si nei!!

Positive sider ved turismen er at folk blir svaert kreative. Vi har blitt kjent med en rastafyr ved navn Wascheera. Han ordna fisketur og delfintur til oss forrige soendag, og vi har vaert litt med han siden det. Han inviterte oss hjem til seg etter fisketuren (hvem hadde gjort d i Norge, etter aa ha kjent noen i bare 1 dag?) og han stelte i stand det fantastiske maaltidet.. Han grillet den ene fisken, og det smakte bare helt usansynlig godt..Hadde masse snadder krydder oppi.. Vi hang litt hos han utover den kvelden, og jo lenger ut paa kvelden, jo flere talenter viste det seg at han hadde.. Malerier,skulpturer,musikk..det var ikke maate paa ka han dreiv med.. Han sa det at paa zanzibar saa nytta det ikke aa ha bare en jobb.. En maatte kunne flere ting for aa overleve.. Den ene dagen kunne jobben gaa ut paa aa ta med turister paa tur, den andre dagen male et bilde til noe, den tredje dagen opptre med band paa en bar\restaurant. Eg blei iallefall utrolig imponert over bredden av talenter hos denne mannen.. Og saa utrolig vennlig han var ogsaa.. Eg var syk med matforgiftning i gaar, og da ringte han meg og lurte paa koss d gikk, og om han skulle ta meg med til sykehus.. Utrolig omtanke!!!

Ellers er det svaert spennende aa drive forskning her.. Skal fokusere paa hvordan det er aa vaere kristen minoritet i et muslimsk majoritetssamfunn, sett i lys av de kristne skolelagsungdommene i UKWATA bevegelsen (samme som NKSS i Norge) paa secondary schools (14-21 aar). Det er saa spennende aa se paa dialogarbeidet som blir gjort her.. blant annet har de opprettet et forum av kristne og muslimske ledere, og ogsaa et forum for kristne og muslimske ungdommer.. Det burde det i hoeyeste grad vaert gjort i Norge ogsaa.. Eg merker at kunnskap om hverandre er kjerne til respekt.. Muslimene har generelt liten kunnskap om kristne,og forsaavidt vise versa ogsaa.. Men, liten kunnskap tilsier mange fordommer.. Mye kunnskap tilsier mindre fordommer, og gjennom mindre fordommer, gaar samfunnet bedre ogsaa..Det blir bedre levekaar for minoritetene, og det blir ogsaa mer fred.
Et eksempel paa lite kunnskap er jo landsbygdene rundt omkring.. Der er det muslimsk herredoemme.. Paa et sted nord paa Zanzibar, har en kristen menighet betalt og kjoept den samme tomta tre ganger.. En annen plass har en menighet kjoept en tomt, og over natta har muslimene begynt aa bygge koranskole paa samme tomta.. Utrolig droeyt!!

Det var alt for nu, men kommer vel oppdatering om ikke saa lenge..
Har det iallefall veldig bra her paa Zanzibar, te tross for matforgiftning, og overfall paa noen av jentene.. Litt saant maa en nesten regne med, selv om det selvfoelgelig ikke er goey naar det staar paa..

Første dager på Zanzibar

2009-10-11T22:17:00.000+02:00

Siden sist har eg altså komt meg te Zanzibar! Har vært her nå siden fredag, og det må sies å ha vært en fantastisk opplevelse te nå.. På lørdag tok den norske kontakten her nede oss med på utflukt med båt til Prison island, som ligger utenfor zanzibar city (stonetown) . Der var det store havskilpadder som vi såg på og gav planter til.. Utrolig å se hvor raske skilpaddene ble når vi tok fram mat til de.. svære monstre på 800 kg.. Så var det laxing på beachen (nydelig strender, klart blått vann (sinnsykt klart!!) og herlig temp (lunka vann liksom) ..
Eg og Kristoffer (han andre gutten), dro ut me ein av de lokale karene i båt, for å snorkle i et rev.. Det var bare heilt utrolig! Snorkla der me nemofisk, tigerfisk osv.. Heilt vanvittig (bokstavlig talt) Utrolig farger på revene og, lilla, gult, blått, grønt om ein annen.. Muslinger, blekkspruter osv.. Eg blei jo da litt ivrig, så eg tok meg friheten å stikke fingen min inn i en musling, med hensikt å finne en perle; så skjedde jo det store da, muslingen lukka igjen gapet sitt, og der va tommelen min i klem.. fytti så vondt det va!!!! Sterk muskel på den muslingen altså!!
Så bar det tilbake igjen til stonetown i sykt høye bølger.. Se for deg ein liten lokal trebåt i de bølgene.. ai ai.. men det gikk nå greit! På kvelden va me på indisk restaurant.. ikke feil de heller.. 80 kr for et sykt godt måltid!! I dag, søndag, var eg og et par andre i den lutherske kirken her nede.. vittig.. det er jo 98 prosent muslimer her, så de kristne er uten tvil i mindre tall.. tror det blir det eg kommer til å fokusere på i oppgaven min også.. den kristne minoriteten, og hvordan de føler seg i forhold til den muslimske majoriteten.. prøve å se ting fra begge sider da.. Uansett, seinere på dagen var eg, kristoffer og ei annen ute på en strand, heilt utrolig nydelig der.. såg solnedgang fra typisk zanzibar pir, og hørte på moby - porcelain.. det var litt av et øyeblikk!! og flere skal det bli! :D
Kort oppsummert er Zanzibar et paradis uten like.. hyggelige folk (noen innpåslitne), nydelig sjømat.. (kjøpte et grillspyd med hummer på i dag til 4 kr liksom, heilt konge) og noen strender eg aldri har sett maken til.. de kan i aller høyeste grad måle seg med det en ser på postkort.. Byen her er også utrolig koselig, med masse små gater og butikker.. en salig blanding av persisk, indisk, arabisk, asiatisk, afrikansk og europeisk kultur.. er det feil? ikke i det heile tatt!! vi snakkes.. hakuna matata!!

Siste tanker i Norge før avreise

2009-10-08T01:15:00.000+02:00

Jepp, da stod eg altså ovenfor mitt tredje kontinent.. Blir veldig spennende.. Har vært en berg-og-dal-bane tur uten like de siste ukene.. Den ene regningen etter den andre, spent på afrika, utprøving av Lariam (malariamedisin), og skole.. D va mye, og hodet mitt gikk rundt.. Men nå e eg klar, eller så klar som det går an å bli.
Har ikke peiling på ka som vente meg der nede. En har jo hørt så mye om Afrika, så en har jo mange forhåndstanker. Malaria, tørke, hiv\aids, underernæring osv.. Men de velge eg å ikke fokusere på.. Lar Afrika stille med blanke ark, og fargestifter tæll.. Joooda:-) Først blir d flyvning i dag tidlig, kl 06.10 (grusomt tidlig), og er til Amsterdam i tillegg, så hjelper jo ikke akkurat på det heller.. Så blir d videre fra AMS til Nairobi.. Komme dit på kvelden, og ska henge me ein sjåfør som heter Bob, før de andre kommer med fly et par timer seinere på kvelden.. kan bli ein god start! Reiser videre fra Nairobi til Zanzibar på fredag.. Og der skal eg altså være i 4 uker.. ai ai ai:p Paradis på jord.. Men det er altså ikke ferie denne turen går ut på.. Det er å forske på kristne og muslimske relasjoner, så eg skal se litt nærmere på hvordan kristne og muslimske ungdommer forholder seg til hverandre på zanzibar.. Eller, i stone town, som byen heter.. Sjekk bildene under;

Afrika neste

2009-09-30T00:45:00.000+02:00

Da var det fryktelig lenge siden sist oppdatering her, og mye har skjedd i livet mitt siden juli..

For å gjøre en lang historie kort, har det blitt høst i Bergen, bladene faller fra trærne, valgkampen er over (rød-grønt flertall dessverre) og studiene har begynt for fullt..
Ja, studiet mitt denne høsten e ganske spesielt.. Skulle egentlig ta et fag som het kristendom og misjon i sør, og da skulle eg ha reist til Etiopia.. Men det faget blei ikke noe av, fordi me var for få til at faget kunne gå.. Dermed blei eg overflytta te et fag som hetet kristne og muslimske relasjoner i øst-afrika, med fokus på zanzibar.. Faget er på 20 studiepoeng, og eg skal da altså reise til Zanzibar, på torsdag i neste uke.. (8 oktober) Der skal eg være fram til begynnelsen av november, før det bærer videre til Kenya.. Så blir d nok trolig en tur innom Uganda og Rwanda også.. Men det gjenstår å se.. Håper å få til en safari.. Uansett, turen i seg selv handler om studiet mitt.. Skal drive feltarbeid på zanzibar, dvs, skrive en oppgave ut i fra forskning som eg skal gjøre der nede.. Skal se på om det finnes noe ungdomsarbeid blant de kristne, og blant muslimene der nede, og så skal eg se på hvilke motiver som ligger bak, om det er å bevare ungdommene i troen, eller om det er å få ungdommer til tro.. Kan bli spennende!
Det som har overrasket meg i denne prosessen fram mot reisa til Afrika, er at det koster mer enn eg hadde trodd å reise.. Når vaksiner må tas, visum ordnes, flybilletter, leilighet på zanzibar.. ai ai ai.. Lånekassen er jo med oppi dette, men jammen ikke mer enn delvis dekking av flybillett.. Men men.. that's life.. Og Afrika blir jo life experience.. Så, nice nice..

Har forøvrig et fantastisk kollektiv her i Bergen, så eg kjenne jo at det blir litt kjedelig å dra fra gutta her.. 3 fantastiske gutter, som bare lengter etter å tjene Herren! Konge! E så bra fokus, og så gode relasjoner, at halvparten kunne vært nok, men heldigvis e ikke halvparten nok:)

Jupp.. that's it for now.. Neste gang det blogges, blogges det fra Afrika.. Om enn ikke Afrikas brennende savanner, men iallefall Afrikas nydelig kyst, rettere sagt Zanzibar!!! :D

U-humor

2009-07-23T00:16:00.000+02:00

Som mange andre med meg, syns eg te tider at Borat filmen var ganske løyen. Figuren Borat va morsom i seg sjøl, og flere av scenene i filmen va så drøye, at en måtte bare le av de.

I går gikk eg på kino ilag me et par kompiser for å se filmen Bruno, spilt av samme skuespiller som i filmen Borat; Baron Sasha Cohen. Hadde hørt litt om den, og tenkte kanskje at den kom te å vær i samme åndedrag som Borat. Eg må si at når eg kom ut fra kinoen ette å ha sett den filmen, va eg bare heilt tom. Filmen va så dårlig, at eg og kompisene mine rett og slett måtte se ein film te på kino, en halvtime seinere, for å komme over kor dårlig Bruno va. Humoren i filmen va ikke humor ein gang i mine øyne, nesten ikke verdt å karakterisere som dårlig humor, bare u-humor, rake motsetning av humor.

For det første va ikke karakteren Bruno noe særlig morsom. Det eneste som var morsomt, eller i nærheten av morsomt, va at karakteren rett og slett ikke va morsom. Og u-humoren i filmen va bare totalt primitiv. Gidde ikke gå inn på nærmere detaljer. Eg bare syns det var ein latterlig dårlig film. Ska ein se ein lavmålsfilm, e Bruno et kroneksempel på koss ein dårlig film ska vær. Greit nok, Bruno e ein pariodi og meint både ironisk og sarkastisk. Et lite angrep på samfunnet, i alle mulige former. Men ska ein først sette spørsmålstegn ved ulike grupperinger i samfunnet, kan ein lage ein mye bedre film enn dette. Filmen va primitiv i sin form, og blotta for god humor. Å springe rundt naken i halve filmen, gjør ikke filmen morsom. Flaue sexscener i alle former, gjør ikke filmen morsom. Å spille på homofili, eller homofobi, gjør ikke filmen morsom. Å vise sine kjønnsdeler i alle retninger, gjør ikke filmen morsom. Trolig er det den dårligste filmen eg har sett...

Da va det deilig å veie opp med å se Istid 3.

Den va noe heilt annet.

God humor, ironisk, sarkastisk. Gylne øyeblikk. Moral. Gode poeng. Action og kjærlighet.

Sånn skal ein film vær!!!

A glimpse of Italy; Roma og Sardinia, vakre på hver sine måter!!

2009-06-09T00:41:00.000+02:00

Etter å ha vært halvannen uke i Italia, må eg si eg føle meg priviligert. Priviligert som får lov te å reise og oppleve et så fantastisk land.

Det høres klisjé ut, men dette landet e faktisk ikke oppskrytt. Roma va ein heilt utrolig by, med et historisk sus ingen annen by e i nærheten av. Maten va fantastisk, for ikke å snakke om iskremen. Gelato. Kremen av iskrem!!! E d ein by eg ville dratt på tur med fast følge, må det være Roma. Makan te romantisk by ska ein leite lenge etter. Å se solen gå ned, bak peterskirka, og samtidig skimte skumringen som forsiktig smøyg seg over byens historiske byggverk, for så å gå og spise på ein bakgårsrestaurant, men tilhørende hyggelige kelnere; ROMANTIKK!!!

Men det va ikke bare Roma som stod på agendaen. Sardinia var også en del av turen. Og for ein øy! En ser ofte bilder av laguner, kor vannet e turkist og krystallklart; vel, Sardinia va slik, og mere til. Men det va ikke bare strender Sardinia kunne by på, øya hadde også canyon, sletter, grotter, stupbratte fjell, alpelignende landskap, koselige fiskerlandsbyer med kvite hus.

Eg vett ikke ka mer eg ska si eg, annet enn at eg tror bildene fra Roma og Sardinia tale for seg sjøl!

Buss-refleksjoner

2009-05-24T19:15:00.001+02:00

Sitter i skrivende øyeblikk på nor-way bussekspress på vei te Oslo.. I morra bærer det avgårde til Italia:)

Følte for å skrive ned noen tanker som har streifa meg i vår..

Våren har jo igrunn gått veldig fort, som et vindkast har den hoppet avgårde fra januar til skrivende dato.. Merkelige greier me den tiden altså..

Såg ein dokumentar her om dagen, den het ''blod and oil''
Gav meg noen tankevekkere.. Den handla om USA og deres utenrikspolitikk siden andre verdenskrig. USA brukte faktisk opp 1\3 av sine oljereserver kun i 2.verdenskrig, og politikerne såg ganske fort at olje var noe landet kom til å bli avhengige av. Derfor starta USA en olje-relatert utenrikspolitikk, kor de begynte å etablere gode diplomatiske forbindelser i Saudi Arabia og andre store olje produsenter. Etter hektiske møter, fikk USA i stand en avtale med Saudi Arabia, kor USA fikk førsterett på olje fra landet, mot at USA beskyttet dem militært for naboland.. En lignende avtale hadde USA også med blant annet Iran, inntill 1979, da landet ble overtatt av Ayatolla-regimet.. USA støtta også Afghanistan mot Sovjet, der blant andre Osama bin Laden var en viktig medkjemper for USA. USA var nemlig fryktelig redde for at Sovjet skulle nærme seg midtøsten og få tilgang til oljen derfra. Dette måtte forhindres på alle mulige måter. Deriblant ble Osama og taliban-regimet støtta økonomisk og militært. Kontroll over olje-ressurser har altså vært USA's fremste utenrikspolitiske formål.. Landet har ikke overhodet vært interessert i gå inn i konflikter som ikke har hatt noe med olje å gjøre. Se folkemordet i Ruwanda i 1994.. USA stod på sidelinja og såg på.. Darfur-området i dag.. Ingen interesser for USA oljemessig, dermed heller ingen interesse i å gå inn i konflikten.. USA bruker vanvittig mye olje.. Se blant annet på hvor mange biler det er pr.husstand.. USA spyr ut 20 tonn Co2 pr.husstand pr.år.. Norge spyr ut 11 tonn.. Dobbelt så mye på USA.. Da USA beskyttet Saudi Arabia mot Kuwait i golfkrigen, og senere mot Irak, sa daværende president George Bush Sr, at de måtte hindre Irak å få tilgang på Saudi Arabias oljeressurser. Dette synes ikke det amerikanske folket var god grunn nok for å gå inn i krig, og la sine landsmenn bli såra og drept, derfor skifta daværende regjering fokus, og sa at de måtte gripe inn i Irak for å forhindre at en ny Hitler fikk for mye makt. (sadam Husein) USA påstod at han hadde atomvåpen, og dermed var det amerikanske folk enige i at krigføring måtte til. Det som egentlig var grunnen, var USA's frykt for å miste oljeressursene i Saudi Arabia. Samme sak skjedde jo i 2003, da USA gikk inn i Irak da.. Frykt for at Irak hadde atomvåpen ble hevda, og dermed var grunn god nok for å gå til krig.. Nå har USA også begynt å vende seg mot kaspihavet, og vil ha del i oljen der, og USA har også begynt å interessere seg for Afrikas oljeressurser.. Men, nå er det ikke lenger alene om makten.. Russland har opplevd et gasseventyr uten like, og med Kinas oppadgående utvikling, kan dette utvikle seg til å bli et drøyt kappløp for de knappe oljeressursene som finnes igjen i verden.. Tankevekker deluxe!!

Ellers har eg vært i bryllup i helga, i Søgne, det var utrolig kjekt:)
Eg ser fram mot sommer, men og videre fram mot å begynne på studier..
Fremtiden er lys.. Takk Gud for det! :)

Norge - et meningsdiktatur

2009-05-10T23:46:00.001+02:00

Ka skjer i Norge for tiden egentlig? Ka skjer me at d ikke e lov lenger å hevde sin meining, uten å bli stempla som mørkemann? Ka skjer me at hvis en hevde ein meining som ikke e politisk korrekt, så blir en ikke tatt seriøst.. Ytringsfriheten e blitt ein politisk diktatorisk styrt tvangsytringsfrihet.. De som mener noe annet enn d politisk korrekte, blir ikke tatt seriøst..

Eg ska ta bladet fra munnen.. D e visst ikke lov å si at en ikke e enig me homofile.. At en e imot kjønnsnøytral ekteskapslov.. At en ikke e for at homofile ska få lov å adoptere, eller få assistert befruktning.. Greit nok, sakene d e snakk om, går inn på folk sine liv.. D går inn på personlighet.. Men, hvilke saker gjør vel ikke d? Eg godtar at homofile meine d de meine.. Alle har jo lov å ha sin meining.. Men, eg behøve ikke å være enig i d de sie for d om.. D e ein stor vesensforskjell der.. Eg fatte ikke at homofile og andre mennesker som e for disse sakene, ikke kan godta at mange er imot disse sakene.. Uten at en ska bli stempla som mørkemenn for d om.. D e visst pop for tiden å være for homofili og homofiles rettigheter.. Alt skal gå i deres favør, ja, d e rett og slett politisk ukorrekt å hevde imot disse sakene.. Da blir en ikke tatt seriøst.. KA SKJER ME NORGE? E eg kriminell bare fordi eg e uenig me homofile? Og ka skjer me media egentlig?

GO KARIN MONSEN!!!

Homofile e intollerante for kritikk.. Hvis noen er uenige med dem, hisser de seg opp me en gang.. Tar med seg blitzerne, og går i protesttog.. Seriøst.. D e akkurat som om de liksom ikke e fornøyde før alle i Norge støtter dem, først da er alt greit.. HALLO!

D e ingen menneskerett å få barn.. Hverken for heterofile eller homofile.. Men, d er en naturlov at heterofile kan få barn, d er d ikke for homofile.. Av den enkle grunn, syns eg ikke at de skal få lov til å kjøpe seg barn.. D e menneskehandel, noe eg trodde me va ferdig me i forrige århundre.. Da handla de med slaver fra afrika, nå skal me handle sæd.. Begge deler e like mye mennesker..

D e lov å godta at andre e uenige me deg!